Hei.

Som ivrig vindmøllemotstander var her utruleg med gode poeng som ein “amatør” ikkje har tenkt på. Treng litt tid på å sette noko(!) av denne kunnskapen i bås! Takk for eit svært godt bidrag som gir grunn til ettertanke.

Helsing Gustav,
Stongfjorden

Så galt kan det gå
eller slik

Kommentar til “Vanvittig med Vindkraft” Dato: 2009 02 26
.
Hei . . . ja det kan gå veldig galt når en konstruksjon har åpenbare svakheter, ekstremvær kan forekomme og da bør en værutsatt konstruksjon være forberedt for det.
.
Selvsagt bør det være rom for prøving og feiling i en utvilingsfase. Prinsippielt er en vertikalakslet vindturbin mye bedre, blant annet fordi turbinbladene har lik hastighet i hele vingens lengde, og fordi generator er bakkemontert og tårnet lavere, det er også enklere å stanse en mølle og å konstruere den slik at den, under enhver omstendighet, ikke kan løpe løpsk slik som film av “løpske propell turbiner” viser på You Tube.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Kommentar til “Vanvittig med Vindkraft” Dato 2009 02 26
.
Norge har i dag en liten overproduksjon av elektrisk kraft i forhold til eget forbruk . . . Når vi skal erstatte det fossile energiforbruket er det nødvendig med en dobling av kraft basert på vedvarende energi i forhold til dagens produksjon.
.
Jeg har lest Jørgen Randers sine uttalelser i Teknisk Ukeblad (Link: http://www.tu.no/energi/article200175.ece) og jeg har lest andre artikkler på samme link. Når vi ser tingene i et helhetsperspektiv blir det enklere å forstå hva som er hva her:
.
1. Under 1% av klodens nåværende energibehov er frambrakt basert på vedvarende energi ressurser som Sol, Bølger, Tidevann og Geotermisk Energi.
.
2. Under 7% av klodens nåværende energibehov er omformet basert på vannkraft fra strømmende vann i elver og høydebasseng.
.
Det er et lokalt ansvar å bidra til at klodens befolkning kan forsynes 100% basert på vedvarende rene enerikilder og løsningene bør først og fremst utvikles lokalt.
.
“Tenke globalt – Handle lokalt . . . det er bærekraftig”
.
Når det gjelder Norges posisjon geografisk og ressursmessig, spesialt i Skandinavia, men også i forhold til sentral Europesisk land, så har vi et ansvar for å eksportere ren kraft.
.
Utbygging av kraftledningsnett er ødeleggende for miljøet, det kan derimot forsvares å bygge væskekjølte kabler med HVDC Høyspent Likestrøm, slike kabler kan også legges i sjøen.
.
Kjernekraft må avviklet umiddelbart og så fort som mulig, fordi det er en hovedårsak til menneskeskapt global oppvarming.
.
Kullkraft, Gasskraft og Energiforsyninger basert på flytende fossile energi kilder som LNG mv., Bensin og Diesel må også erstattes meget raskt.
.
Fossile energi kilder og energi bærere forsyner i dag over 80% av klodens energi systemer og forbruk. Det er helt åpenbart at energi fra Sol, Bølger og Vind bør bygges ut.
.
På sikt er det “Høytemperatur Geotermisk Kraftverk” som kan erstatte den eksistende energien basert på Fossile energi kilder og kjernekraft.
.
Kraft fra en havbasert installasjon for omforming av Sol, bølger og Vind kan levere sin kraft til land i form av
.
- Vanntrykk og oppvarmet vann
- Gasstrykk og oppvarmet gass
.
- HVDC, høyspent likestrøm i væskekjølte kabler
.
- Hydro Oksygen flytende transportert i tanker
- Hydro Oksygen som gass levert i rørledninger
.
Det er fornuftig å starte med ombygging av det som allerede er skapt.
.
Det er fornuftig å utvikle nye solide konstruksjoner basert på andre tekniske prinsipper. De eksisterende propellturbiner laget for vindkraft, bølgekraft og tidevann er ikke egnet for formålet.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Når det er så stor motstand mot de store vindmøllene så burde det vært konstruert møller som ga like meget energi men så mere naturvennlig ut.Og så er det masse energi i fjorder og sund langs hele kysten.Vi er for dårlige til å utnytte det. Det skal helst diskuteres/krangles og protesteres. Ikke mye konstrukttiv.

Kommentar til Jon Nyheim:
.
Her var det gode poeng tett som hagel på rypejakt, da bør vel noe kunne nå inn under skinnet !
.
#Kortreist kraft er miljøvennlig, vasskraft bør nettest lokalt
#Kortreist kraft styrker lokale arbeidsplasser og busetting
#Investering som utnyttes 30% øker miljøbelastningen 70%
.
#Stryk nettleien for lokal kraft til lokalt forbruk
#Reduser nettleien for regional kraft til regionalt forbruk
#Det vil bidra til økt bruk av “Vedvarende ren energi”*
.
#Utenlandsk eierskap av en konstruksjon for omforming av “Vedvarende fri energi” gir utenlandsk “Leilendingsrett” over de kunder som kjøper kraft og indirekte betaler for investeringen.
.
.
Sande, gå ikke først med hue under Sanda
.
Fakta om . . . “Vertikal aksla propellvindmøller:”
.
01 Har en teknologi som må knyttes til eksisterende kraftnett
02 Har en økologisk nedbetalingstid på over 25 år
03 Har en faktisk økonomisk nedbetalingstid på over 40 år
.
04 Ødelegger for; visuell nytelse av landskap og natur
05 Ødelegger for; elg, rensdyr, fugl, meitemark, fisk, sjøliv mv.
06 Ødelegger for; stillhet, harmoni og velvære i lokalmiljøet
.
07 Øker produksjon av ionisert luft som er kreftfremkallende
08 Øker tyveri av lokale ressurser “Vedvarende ren energi”
09 Øker press på biologiske arter, både på land og i havet.
.
10 De er bygget som en del av sentralisert kraftproduksjon
11 Er eid av andre enn lokalbefolkning eller regionen
12 Bidrar unødvendig til langvarig og høy kraftpris
.
13 Krever anleggsvei og er vanskelig å vedlikeholde
14 Har gammeldags design og høyt materialforbruk
15 Er som regel produsert av utenlandske leverandører
.
16 Har i praksis kortere levetid enn samlet nedbetalingstid
17 Det er 10 ganger mer energi i bølgene enn i vinden
18 Konsesjon innvilges sjelden for lokal kraftproduksjon
.
19 Hvor er kravene til energilagring og stabil leveranse
20 Hvor er kravene til vakker design langsomme skygger
21 Hvor er kravene til lydløs og vibrasjonsfri konstruksjon
.
22 Hvor er konsekvensutredningene for biologisk mangfold
23 Hvor er konsekvensutredningene for lokal bosetting
24 Hvor er konsekvensutredningene for lokal industri
.
Sande, bedre å være først med hue opp av Sanda
.
.
“Erling Sande og Energipolitikk i SP” . . . Dato: 2009 03 04
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Tenk vibrasjoner fra understellet til en Havvindmølle, det vil være monoton og vedvarende støy som kan skape uante konsekvenser, som blant annet økologiske ørkenområder til havs.
.
Det knytter seg også bruk av hydraulikkolje og girolje til installasjon og drift av Havvindmøller og Bølgekraftverk. Denne bruken må totalforbys og opphøre til havs.
.
Når det gjelder Olje og Gassvirksomhet, så har denne et stort ansvar for press på fiskens liv, mangfold av fiske arter og mengden fisk i havet.
.
Det knytter seg en rekke uheldige omstendigheter til slik virksomhet i sjøen noen er faktisk med på å gjøre fisken steril, sånn som "*Sonar, som benyttes ved leting etter nye felt og ved geologisk kartlegging under sjøbunnen.
.
Det kan brukes biologiske planteoljer og eller animalske oljer, som fiskeolje eller lignende. . . For å erstatte bruk av hydraulikkolje og smøremidler til havs . . . dette bør gjelde alt fra lystbåter, til små fiskebåter og større fartøy, supertankere og også offshore installasjoner. . . . her er det snakk om bevissthet, det er ingen umulighet, men helt nødvendig å rette opp disse destruktive forholdene.
.
Støy fra all slags ferdsel og aktivitet på havet, men unntak av . . . seilebåter, kajak og robåter . . . har en meget skadelig virkning på livet i havet . . . ja i noen tilfeller kan slik “støy” og “vibrasjoner” fjerne lysten for fisk og andre arter til å forplante seg. For eksempel bruk av “Sonar” ødelegger hørselen til fisk og virker direkte destruktivt på forplantningsevne og levealder.
.
Havet er for livet der, som lufta er for oss og alt annet liv på land . . . tenk dere konsekvensene av slik aktivitet i lufta, som det er på havet . . . bare slagene i vannet fra en propelldrevet båt kan høres på flere titalls kilometer avstand og kan til og med slå fisk i svime. . . det er jo bare noen eksempler, men bare toppen av isfjellet.
.
Når det gjelder for eksempel “Hydraulikkolje” som det gis utslippstillatelser til, både under oljeleting og selve drift av plattformene. Hydraulikkolje virker som nervegift på fisk, den endrer også genetiske forutsetninger for livet i havet, bare et kg slik olje kan skade flere hundre tonn med fisk eller andre former for liv i sjøen.
.
Det er også meget skadelig for livet i havet at det slippes ut såkalt “renset borevann” og andre væsker fra plattformer og oljetankere, det er både ballastvann, borevann, separert vann fra boreslam og mange andre former for forurenset vann.
.
Hovedsaken med problemene er at fossile energi ressurser, som olje og gass inneholder “cellehukommelse” fra liv på kloden som eksisterte for svært lenge siden, denne såkalte “cellehukommelsen” overføres til vannets molekyler, som igjen bærer informasjon til levende liv i havet, det påvirker cellenes utvikling og bidrar til vesentlig mutasjoner og direkte og til dels uopprettelige skadevirkninger på livet i havet.
.
_Kommentar til “Ny søknadsrunde for investeringsstøtte til vindkraft”. . . Dato: 2009 03 05 _
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Vegard K. Emanuelsen, hvilken utdannelse/bakgrunn har du for å kunne uttale deg så spesifikt om begreper og felt?

Kommentar til Per Roger Vikten:
.
Jeg ser fram til en dialog med industribedrifter og fagmiljøer her på Origo.no. . . . jeg bidrar gjerne til utvikling av konkrete løsninger og produkter, som kan settes i produksjon og bringes ut i markedet.
.
Hvorfor vente på politikere og andre som er satt til å utfylle umulige oppgaver, nemmelig å påta seg ansvar for både å tenke, avgjøre og handle for meg og deg og resten av befolkningen.
.
Det som skal til her er samhandling på tvers av båser
.
Hei. . . . Jeg er formelt utdannet Produktdesigner/ Industridesigner og Faglærer i formgivingsfag. . . .interesser, bakgrunn, oppvekst og erfaring har hatt mye større betydning for utviklingen av mitt liv enn skolebasert utdanning.. . . I tilegg til vanlig skolegang, fikk jeg min undervisning hjemme og var skolert innen fysikk, kjemi, biologi og økologi som 9 åring. Jeg er oppvokst på økologisk gårdsbruk i Nord – Østerdalen. . . . Da jeg var 12 år gammel reiste jeg på industribesøk på egenhånd og presenterte nye teknologier, siden den tiden har jeg systematisk drevet med utvikling av teknologier og løsninger, min hovedmålsetning er; å gjøre kloden vår til et bedre sted å leve for alle livsformer og eksistensnivåer som er involvert. . . .
.
”Jeg er tilhenger av løsdrift og passer nok selv ikke inn i noen bestemt bås”
.
Jeg arbeider som produktutvikler innenfor områder som har med bærekraftig utvikling og klodens framtid å gjøre. Som en del av arbeidet er det naturlig å skaffe seg omfattende innsikt i tingenes tilstand.
.
Når det gjelder holdbarheten i mine uttalelser, løsninger og forslag, så må det bli opp til hver enkelt å vurdere, et godt råd her. . . . ”*kjenn etter hva din egen magefølelse og intuisjon sier deg*”. . . . Jeg forsøker etter beste evne å gjengi det jeg uttaler meg om så sannferdig og riktig jeg kan, ut fra den innsikt og de perspektiver jeg har tilegnet meg og har tilgang til.
.
Det vesentlige for meg er å se utfordringer i perspektiv, på tvers av fagfelt og spesialist områder, da kan det oppstå nye synsvinkler og nødvendig grunnlag for framtidige valg.
.
“Her på Origo.no forsøker jeg etter beste evne å dele med andre mennesker, det som jeg har brukt livet mitt på å utvikle.”
.
Jeg er åpen for å motta konstruktive rettelser, kommentarer og innspill.
.
Tar jeg feil i en sak, så kan det rettes opp igjen.. . . . ”resultatet er uansett utvidet læring”
. . . . den som våger å ta nye skritt, har alltid en sjanse til å komme videre i livet.
.
Her på Origo.no er et område for åpen og usensurert dialog, samarbeid og opplysningsarbeid, mennesker imellom.
.
Jeg uttaler meg om saker og spørsmål som engasjerer meg i forhold til den jobben jeg utfører og ellers for å gi mitt bidrag til utvikling av samfunnet.
.
Jeg tar gjerne imot faglige og andre utfordringer fra helt vanlige folk som deg og meg. . . . ”*det er gjennom dialog og menneskemøter nye ting kan oppstå og formes.”. . . dialog mellom helt ordinære mennesker, det er ofte der de beste løsningen kommer fram, alle er vi ordinære mennesker, når vi legger til side barrierer og fordommer.
.
Jeg tar også gjerne imot utfordringer fra; entreprenører, bedriftseiere, industriarbeidere, bønder, ingeniører, designere, arkitekter, samfunnsplanleggere, professorer, økonomer, agronomer, leger og politikere mv.
.
Det er mulig å utdanne seg til mye, men å utdanne seg til det jeg driver med, der finnes det ingen formell utdanning.
.
*Det er helt nødvendig å endre de sporene av slevdestruksjon som klodens sivilisasjoner lenge har vært inne på.
.
Jeg jobber med å utvikle bærekraftige alternativer for hvordan kloden kan utvikle seg og se ut i framtida.
.
Jeg lever i helt vanlig menneskekropp, sånn som deg og mange andre, med de samme muligheter og begrensninger. Det gjør meg i stand til å utføre jobben min her på kloden.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Kommentar til Bjørn Barstad:
.
Hei. . . . Jeg er helt enig med deg, det bør absolutt utvikles små og mellomstore konstruksjoner som egner seg for desentralisert omforming av “Vedvarende ren energi” sånn som energien i sol, vind, bøler, tidevann og strømmende vann i elver, sjøer, fjorder, sund og i havet. . . . ”over alt i naturen er vannet mer eller mindre i bevegelse”. . . . ja, å være i dynamisk bevegelse er selve naturen til luft og vann.
.
Det blåser stort sett nok i alle lokalsamfunn til å drifte hele eller deler av energiforsyningen, her er potensialet enormt.
.
Synd at folk som driver med slik utvikling av nye teknologier, stort sett lever fra hånd til munn og møtes med liten eller ingen interesse fra aktører som i dag tjener gode penger på mine og dine strømregninger. . . . det er også en del tilfeller hvor mennesker direkte blir motarbeidet i utvikling av teknologier for lokal bærekraftig utvikling, det skjer også i Norge.
.
Om du ser nøye i oversikten min over linker til filmer om vindkraftverk og vindenergi på ”You Tube" så finner du mange turbiner og konstruksjoner som egner seg langt bedre enn dagens aksepterte “Vertikal akslete vindturbin propeller”
.
Dato: 2009 03 07, Kommentar til ”*Vanvittig med Vindkraft – et stort potensial i framtida med Bærekraftig Design*”
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Kommentar til Jan – Ove Langeland;
.
“Hvilke materialer bør velges” når vin konstruerer ting som skal stå i en sammenheng med naturen, sånn som, Båter, Vindmøller og Bølgekraftverk ?"
.
Hormonhermere er også en av hovedårsakene til at _25 % av Norske par ikke er i stand til å forplante seg _og få sine egne barn_ Det er jo meget alvorlig, jeg tenker de fleste kjenner godt til hva det betyr å miste sin forplantingsevne.
.
En så alvorlig sak som at 25 % av Norske par ikke kan få egne barn, det angår faktisk hele befolkningen
.
_Når det er sakt, så er det en naturlig prosess at levende vesener som ikke klarer å innordne seg naturens lover og samspill, sånn som “moderne industrialiserte mennesker” så reagerer naturen med å ta fra oss forplantingsevnen, slik at vi i framtida ikke blir i stand til å utøve slik skade på naturen. Det gjelder spesielt våre aktiviteter som fører til utslipp av Hormonhermere og Radioaktivitet
.
Hormonhermere opptrer ofte i form av stoffer som frigjøres fra blant annet plastmaterialer og kjemikalier basert på fossile petroleumsprodukter.
.
Når en ”hormonhermer” er aktiv, trer “Cellehukommelse” fra materialene i kraft og blir virksomme i en biologisk organisme, ofte med en giftig, uheldig eller uønsket virkning.
.
.
Hei . . . det er nok forsket for lite offentlig på det med “Cellehukommelse” . . . men de forskerne som i dag driver med kloning av biologisk liv på kloden, de kan nok gi deg et bedre svar. . . . det er nok med en levende celle fra en plante, et insekt, et dyr eller et menneske for å kunne gjenskape hele individet og la det vokse til sin fulle naturlige størrelse.
.
.
Problemstillingen med “Hormonhermere” er høyst aktuell i forhold til materialvalg i konstruksjoner som skal være på havet, sånn som Båter, Vindturbiner, Bølgekraftverk og andre Offshore installasjoner.
.
Som et eksempel på Cellehukommelse kan nevnes at Hormonhermere ofte opptrer i forbindelse med plastmaterialer utviklet på basis av Fossile olje eller gassressurser. . .
.
Slike Hormonhermere går inn i en levende organisme og opptrer som om de var de riktige og naturlige hormonene, det kan bidra til stor skade på den organismen de har kommet inn i, skader kan være som; mutasjoner, adferdsendinger, funksjonsendinger, endringer i følelsesliv og temperament, mv.
.
.
Hormonhermere opptrer ofte i konstruksjoner og materialer som:
.
- Plastbåter og andre produkter basert på herdeplast
- Propell turbiner for vindkraft, turbindblader og malinger
- Latexmalinger og Alkehydmalinger (husmalinger av plast)
- En rekke komposittmaterialer for konstruksjonsformål
- Petroleumsbaserte emballasjeplast for fisk, kjøtt og mat
- Petroleumsbaserte hydraulikkoljer og smøreoljer
.
.
Som et eksempel, vi vet for eksempel at utslipp av hormoner fra Tromsø sykehus har effekt på livet i havet. Blant annet påvirker rester av P- piller og andre kjønnshormoner Fertiliteten til fisk i havområdet utenfor Tromsø by og andre byer der det bor stor tetthet av folk og der kloakkutslipp går rett i sjøen.
.
*Det vesentlige med min uttalelse her er at alt vi gjør har konsekvenser, også konsekvenser ut over det vi var eller kunne være klar over ved første øyekast:*
.
.
Derfor:. . .

1 . . . “Søk først etter løsninger i harmoni med naturen før du finner løsninger som går på tvers av naturen.”
.
2 . . . “Følg nøye med på hvordan naturen og biologien løser saker og ting.”
.
3 . . . “Studer hvordan naturen lever og hvilke ordninger som gjelder der, hvordan elementene naturlig former og påvirker livet og hvordan det skjer i harmoni med levende liv.”
.
4 . . . “Dernest, når tilstrekkelig innsikt og forståelse for hvordan tingenes samspill skjer på naturlig måte, da er tida inne for å sette seg ved tegnebordet og konstruerer nye ting eller å gjøre et nytt innkjøp eller komme i eierskap av et nytt produkt som du ikke har hatt ansvar for tidligere”
.
.
Dato: 2009 03 07 . . . Kommentar til “Ny søknadsrunde for investeringsstøtte til vindkraft”
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen.

Skal vi bruke over 30 milliarder kroner på sentraliserte ”Vindpropellturbinparker” eller skal vi bruke 30 milliarder kroner på desentraliserte vertikalaksla mikroturbiner på ”Norges Lyktestolper” problemstillingen er like reell som den er prinsipielt korrekt.
.
På landsbasis vil nok en slik løsning årlig spare om lag 3 TW (3 milliarder kWh) En tilsvarende energi mengde som Norge har satt seg som målsetning å produsere med nye sentraliserte landbaserte vindkraft installasjoner tilknyttet eksisterende elektrisitetsnett.
.
Dersom det ”Nasjonale forbruket til utelamper og gatebelysning summeres, så kan problemstillingens omfang dobles til 6 TW. Med 2,5 millioner bygninger med et eller flere lyspunkt som står på om natta og eller unødvendig på om dagen. Kraftbehovet som kan erstattes med mikroturbiner er samlet over 6 TW.
.
_*Fordeler vi en investering for 6 nye TW, 60 milliarder kroner på hver Nordmann, så blir det 12.000 kr*
Havet består av dråper, slik består også strømforbruket av mange små forbruk. Tyskland har en konkret utfordring, laderne for mobiltelefoner alene, trekker strøm tilsvarende flere kjernekraftverk.
.
Staten bruker fra 2008 til 2010 om lag 3 milliarder kroner bare i tilskudd for 3 TW vindkraftproduksjon og den summen utgjør om lag 10 % av de direkte kostnadene og en enda mindre andel av de faktiske total kostnadene for en slik kraftutbygging.
.
Nå bør det snart gå et lys opp for Stortinget, sentraliserte avgjørelser fører som regel til sentraliserte løsninger. Ett ingeniør skapt produkt fører som regel til kompliserte tekniske løsninger. . . . er det snart på tide å invitere ”Ola Nordmann” med på en ”Nasjonal Dugnad”?
.
En invitasjon til alle kan bringe fram mange jordnære, funksjonelle og bærekraftige løsninger!
.
Dagens ubrukelige ”Vindpropellturbiner” oppfattes som det eneste alternativet for vindkraft og når ”*Bjellesauene” har vedtatt det som en sannhet,* så har det til nå hatt lite innvirkning på beslutningstakere at det eksisterer alternative løsninger og også andre typer turbiner.
.
Slike forslag som Audun Forgård kommer med, ville i første omgang kunne vekke latter på Stortinget, men i sannhet så er det mer i retning av bærekraftig utvikling og miljøvennlige løsninger enn å bygge ut flere og flere sentraliserte anlegg som kundene blir leilendinger av.
.
Hvert elektrisk lyspunkt i landet og hver lyktestolpe må jo uansett vedlikeholdes og driftes, så hvorfor ikke la dem produsere kraft til seg selv og litt ekstra, basert på ”Vedvarende ren energi” og det uten å gjøre en fugl fortred eller skremme vekk meitemark i kilometers omkrets, slik som store “Vindpropellturbiner” gjør.
.
Dersom det ”Nasjonale forbruket til utelamper og gatebelysning summeres, så kan problemstillingens omfang dobles til 6 TW. Med 2,5 millioner bygninger med et eller flere lyspunkt som står på om natta og eller unødvendig på om dagen. Kraftbehovet som kan erstattes med mikroturbiner er samlet over 6 TW.
.
_*Fordeler vi en investering for 6 nye TW, 60 milliarder kroner på hver Nordmann, så blir det 12.000 kr*
Havet består av dråper, slik består også strømforbruket av mange små forbruk. Tyskland har en konkret utfordring, laderne for mobiltelefoner alene, trekker strøm tilsvarende flere kjernekraftverk.
.
En mobiltelefon kunne jo like gjerne vert ladet med et lite solcellepanel eller en trykkert på telefonen!
.
Å montere mikro vindturbiner på lyktestolper er jo en bra Foretningside og det vil fungere fint. Det eksisterer ettermonterbare kraftelektronikk enheter for nattesenkning av lysstyrken og også bevegelses styrt.
.
Ofte er gatebelysning for et lite tettsted på flere Mega Watt
Gatebelysning kan også drives med gassfyrte lykter og gassen lagres i stolpene og reproduseres med vindkraft.
.
Ideen med å montere en liten vindmølle på stolpene er fin, det kan for eksempel monteres en 600 watt vertikalakslet elektrisk vindturbin på de øverste 2,5 meter av stolpen.
.
Stolpen kunne også fungere som trykklufttank og lagre energien på en mer miljøvennlig måte enn batterier. Det er nok en fordel om stolpene beholder sitt eget fordelingsnett.
.
Gatebelysning er mange plasser en vesentlig faktor for folks sikkerhet om natta, det virker både preventivt på innbrudd, hærverk, voldtekter og gatebråk.
.
Slike ideer som Audun kommer med her, det er lokal produksjon til lokalt forbruk og mye mer bærekraftig enn å montere store sentraliserte installasjoner for energiomforming. Gjøres tingene riktig, så kan de enkleste ideer ende opp som milliardbutikk.
.
Det er trivsels skapende og føles mer trygt i lys enn i mørke!
.
Kommentar til Audun Forgard . . . “Gateljos tech 2009”. . . hentet fra Origo sonen ”Vindkraft”
.
Dato: 2009 03 03 . . . Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Hei . . . Det er nødvendig med fakta, tallinformasjon og teoretisk bakgrunn, slik at folk selv kan vurdere saker og ting, det er håpløst dersom debatten blir avspist av såkalt spesialister og havner bak lukkede dører . . . her trengs også helhetsperspektiv og friske ideer.
.
Statoil Hydro kunne helt realistisk starte med å montere kjent teknologi for “Vindpropellturbiner” på eksisterende installasjoner i “Norsk Sokkel” . . . Slike prosjekt kan gjerne omfatte 3 til 6 TW som et prøveprosjekt og utføres nå.
.
Det er et spørsmål om Olje og Gasselskaper er interessert i å slippe teknologier på markedet som direkte kan konkurrere med etablert Olje og Gassvirksomhet, men det blir nødvendig.
.
“Vindpropellturbiner bør totalforbys langs kysten og i nærheten til folk, dyr og planter, det kan forsvares noen steder på fjellpartier der en slik installasjon er mer harmløs”
.
Langs kysten bør det monteres installasjoner for omforming av “Vedvarende ren energi” basert på bølgekraft, lokale og regionale installasjoner for å dekke lokalt og regionalt forbruk.
.
Installasjoner for bølgekraft må utvikles og prøves, her er potensialet enormt og kraftprisen kan bli meget lag og anleggene svært driftssikre, riktig teknologi må velges.
.
*Ny bærekraftig design og konstruksjon for desentraliserte vindkraftturbiner må prøves ut og kan plasseres der folk flest bor, noen brukbare løsninger finnes allerede tilgjengelig.
.
Problemstillingene dine er høyst aktuelle, fordi det ikke finne en eneste forsikrings krone for utvikling av bærekraftige teknologier for desentralisert “Vedvarende fri energi”
.
Statlig finansierte forskningsmiljøer og forskningssentra gir ikke grobunn for de beste løsningene. Rett og slett fordi det mangler bindeledd mellom befolkningen og beslutningstakere.
.
Å gi støtte til slike prosjekter har til nå betydd det samme som å si farvel til "Gamle og vel etablerte leilendingsordninger*" som vi lever med over alt rundt oss og i vår egen hverdag.
.
Jeg er overbevist om at det finnes en “Vinn Vinn” situasjon når vi ser helhetlig på saker og ting. Det er og det blir behov både for sentralisert energi og desentraliserte energiløsninger.
.
Noe av årsaken til at jeg skriver her på Origo.no er fordi jeg ønsker å nå usensurert ut til flest mulig mennesker. Nå er det tid og behov for; Opplysning, Kloke valg og for Handling.
.
Kommentar til Ellen Irene Indrebø . . . Stoff hentet fra “Når vinden snur etter høna . . . " på sonen “Vindkraft” på Origo.no
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Hei . . . Til havs, der kan det bygges ut installasjoner for å omforme slik “Vedvarende ren energi” basert på vindkraft.
.
Dersom vi regner med “Vindenergien lageret i form av Atlanterhavsbølger”, som er den mest miljøvennlige og naturlige måten å fange energien i vind på, så inneholder de om lag 20 kW pr meter “bølgelengde front energi” (energien i en bølge fordelt på tidsrommet mellom hvert bølgeslag. Da er det behov for 0,6 meter bølgefront energi (bølgelengde og bølgetid) per innbyger i Norge for å dekke alle behov for kraft. Om vi regner tap ved omforming, lagring, transport og tilrettelegging av anvendt energi og tilhørende systemer, så vil det i praksis være behov for 1 meter “Bølgefront energi” på havet, per person. I løpet av noen få kilometer med hav, har bølgene igjen akkumulert ny energi tilsvarende 20 kW per meter bølgefront energi (bølgelengde og bølgetid).
.
Norge har om lag 5 millioner innbyggere, det vil si at vi trenger 5 millioner meter eller 5000 kilometer eller *500 mil med bølgefront det vil kunne dekke det nasjonale energi behovet med bølgekraftverk installasjoner i Atlanterhavet.*
.
For eksempel vil det kunne tilsvare bølgekraftverk anlagt på avstanden mellom Trondheim og Tromsø. Det vil produsere en årlig energimengde på 1000 TW (tusen milliarder kilowatt timer) eller 71 stykker "Nye Finske Kjernekraftverk" til en stykk pris på om lag 30 milliarder 2009 kroner og med en kapasitet hver seg på 1600 MW (1.600 000 kW) og en årlig produksjon på . . . eller 7100 stykker "Store Norske Havvindmøller" på hver seg en produksjon på 16 MW.
.
Baserer vi oss på Energi fra direkte vind, så trenger vi i praksis om lag 20 kvadratmeter vindflate per kW ytelse, beregnet ut fra 10 meter pr. sekund vindhastighet, på havet vil det praktiske arealkravet kunne reduseres med flere ganger, på grunn av høyere vindhastighet, mer stabil vind og mer effektive turbinkonstruksjoner.
.
I praksis så vil en installasjon med bølgekraft og vindkraft kreve omtrent samme *utbyggings område på havet for å levere like mye energi, men bølgekraft beslaglegger mye mindre areal, blir mange titalls ganger rimeligere å installere, mindre materialforbruk, enklere å vedlikeholde og mindre sårbart ved ekstremvær eller ulykker, som for eksempel sammenstøt med fiskebåt, passasjerskip, containerskip eller tankbåt.
.
Sentralisert utbygging av Vindkraft og Bølgekraft egner seg først og fremst lagt ute på havet, langt inne på fjellet eller i en ørken . . . Slik sentralisert utbygging er godt egnet for eksport av energi.
Desentralisert utbygging av Bølgekraft egner seg først og fremst godt langs en kyst, for eksempel Norges kyst, og er meget godt egnet for lokal og regional energiproduksjon til lokalt eller regionalt forbruk og vil bli meget bærekraftig og miljøvennlig sett under alle omstendigheter og perspektiver. Slik kraftutbygging har innenfor “Norsk Økonomisk Sone” et realistisk potensial på årlig 5000 TW (fem tusen milliarder kilowatt timer) eller en kontinuerlig produksjon på 60 kW per innbyger (5 ganger det faktiske energiforbruket i dag)
.
Kom gjerne med rettelser, kommentarer, ideer og innspill.
.
Kommentar til Jan – Ove Langeland “Alta utbygginger over alt`da” . . . “Når vinden snur etter høna” Dato 2009 03 03
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Hei. . . . Bra med stor diameter på rotorene, da blir det langsomtgående turbiner og mindre stress på omgivelsene. . . . det bør bygges aerodynamiske vinger rundt tårnene, dels vil det bidra til økt vindhastighet og dermed større kraftproduksjon, men først og fremst vil det bidra til redusert støy og vibrasjon fra installasjonen, spesielt er dette viktig for å redusere vibrasjoner som forplanter seg i bakken.
.
For mer informasjon, se innlegg på sonen Vindkraft eller sonen Vedvarende Energi – Bærekraftig Teknologi
.
Skrevet som kommentar til innlegg Sett frå Løvikneset på sonen Arves side
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Hei. . . . Som regel varierer behovet for kraft mye mer enn vinden. . . . Ser vi på den Globale energi forsyningen i dag, så utgjør fossile energi kilder over 80% Fossil energi er både energi kilde, energi lager og energi bærer på en og samme tid. Det forteller litt om hvor formidabelt stort energi lagringsbehovet er.
.
Det er derfor en stor utfordring å erstatte denne energimengden med Vedvarende ren Energi Potensialet for vindkraft i Norge ligger omtrent på størrelse med det nasjonale energibehovet.
Det vil si et konstant forbruk på 12 kW eller et års forbruk på 105 000 kWh per Nordmann.
.
Et kjernekraftverk eller Varmekraftverk har som regel en utnyttelsesgrad på 80%. Til sammenligning ligger et vindkraftverk på 15% – 35%. Det betyr at resten av tiden er installasjonen en uvirksom plassering av; Kapital, Materialer og investering av menneskers Tid.
.
Det er en utfordring med svingende kraft behov mellom dag og natt, sommer og vinter, fritid og arbeidstid
.
Vindkraft og andre energiformer kan lagres ved å pumpe vann opp i høydebassenger eller inn i trykklufttanker, inn i tanker på stort havdyp, eller hulrom i bakken eller i fjellhaller. Energien kan også lagres som luft under trykk i kombinasjon med et termisk lager for kompresjonsvarmen fra lufta. Slik Isoterm trykkluft til energi lagring har meget høy virkningsgrad og kan gjøres privat, lokalt, desentralisert eller for lagring av sentraliserte kraftbehov.
.
Det drives kommersielle trykkluftlager av energi i dag, som utjevner døgnvariasjoner mellom kullkraftverk, kjernekraft og forbrukerene
.
En Bærekraftig utbygging av lokal og desentralisert kraftproduksjon basert på Sol, Vind, Bølger, Tidevann og Strømmende vann i Elver, Fjorder og Sund kan gjøres med hensyn til omliggende Natur, Landskap, Økosystemer, Biologisk liv og våre Sivilisasjoner.
.
Gjøres en kraftutbygging i kombinasjon med ”smarte systemer for energi lagring” og også utveksling av energi mellom lokale områder og regionale områder, da vil et slikt energisystem kunne fange opp alle svingninger og variasjoner, både med tilgangen på kraft og forbruket
.
Slik vindkraft bygges ut i dag blir den tilfeldig kraft. Den er avhengig av tilkobling til det elektriske nettet, den er avhengig av en større produksjon i nettet enn fra vindmølleparkene, for å unngå at syklusen (periodiseringen) på vekselstrømmen ikke løper løpsk, eller overstyres av vindturbinene. Vindkraft med direkte nettilknytning er også avhengig av at det blåser når det er kraftbehov, ellers må turbinene stå i perioder der det kunne vært god produksjon.
.
Videre er de fleste turbinkonsepter avhengig av en generator som kan bremse turbinen ved sterk vind, derfor er gir og generator ofte overdimensjonert i forhold til den effektive energi mengden i vinden. Det er ikke bare antall vindtimer som begrenser kapasitetsutnyttelsen av turbinene, men også selve turbinkonstruksjonen og konseptet rundt nettilknytningen.
.
Tradisjonelle Horisontalakslet Propellturbiner regner jeg ikke som brukbare. Det må utvikles og tilrettelegges for helt nye turbinløsninger, som egner seg desentralisert, har lavt materialforbruk, er uten støy, vibrasjon og ionisering av lufta og legger langsomme skygger.
.
Regner vi Innlandet, så kan potensialet for en desentralisert utbygging av mikro kraftverk basert på Vind, dekke et konstant forbruk på 3 kW per innbyger eller 26.000 kWh per år.
Dersom vi regner 5 millioner mennesker, vil det bli en Nasjonal årsproduksjon på 130 TW (130 milliarder kWh)
.
Regner vi Kystlinjen, så kan en desentralisert Vindkraftutbygging av mikroturbiner for privat bruk i kombinasjon med vakre gigant turbiner, basert på Bærekraftig Teknologi, dreie seg om et potensial på om lag 390 TW, eller 9 kW konstant forbruk per Nordmann.
.
En Turbin på 3 kW i innlandet trenger om lag 60 m2 vindfangareal. Regner vi energitettheten for vind på havet, kan vi regne om lag 20m2 på 3 kW, for kystbasert vindkraft ligger energi tettheten i vinden et sted i mellom. Valg av teknologi, systemløsning og beliggenhet er viktig.
.
Dersom det bygges vindkraftturbiner som kan utnytte tregheten i rotasjonen av atmosfærens gasser. Det vil si, det fenomenet at rotasjonen i gassvolumet rundt kloden henger igjen i forhold til jordrotasjonen, da vil et slik kraftverk alene, kunne produsere 15 000 MW, eller tilsvarende samlet installert effekt i Norske Vannkraftverk. Slik kraftproduksjon vil kunne bremse jordas rotasjon og virke ugunstig på en rekke elementære planetariske forhold.
.
Utskytning av romferger og store bæreraketter til militært eller sivilt formål, de påvirker derimot jordrotasjonen, noe som er problematisk, fordi dette til en hver tid må bringes tilbake i balanse og overvåkes av sivilisasjoner fra andre steder, som er blitt tildelt slike oppgaver.
.
Vindkraftturbiner opp til om lag 800 til 1200 meters høyde over bakken, det vil si nivået for lokale variasjoner i skydekke, værforhold og høyde på fjellpartier*, har ingen påvirkning på jordas rotasjon, da vinden er en del av Naturens lokale eller regionale vann og energi kretsløp.
.
Utenfor klodens gassvolum er det tomrom og tilnærmet ingen masse, derfor blir jordrotasjonen ikke i seg selv bremset opp av gassvolumet rundt jorda, men friksjon mellom jordrotasjonen og gassvolumets masse i rotasjon, vil kunne bremse jordrotasjonen. Det samme gjelder utnyttelse av energien i større havstrømmer, de påvirker også jordas rotasjon og er faktisk med på å holde den ved like.
.
Dersom rotasjon i luft eller vann bremses opp i forhold til jordas rotasjon, da vil gassvolumet kunne øke i rotasjon og gass slynges kritisk langt ut fra jordas gravitasjonsfelt. Oppbremsning av jordas rotasjon vil også kunne medføre drastiske konsekvenser for vår planetariske stabilitet.
.
Det finnes derimot luftstrømmer som er konstante og henger sammen med naturlig sirkulasjon og utveksling av gassvolum mellom polområdene og ekvator og mellom ulike kontinenter og havområder, slike luftstrømmer er stabile og kan utnyttes, slik som vindkraft kan utnyttes. Luftstrømmene er ofte på flere 100 kilometer i timen og benyttes i luftfarten for å redusere drivstofforbruk og korte ned på reisetiden.
.
Angående utnyttelse av slike luftstrømmer, så bør det vises varsomhet og skaffes god innsikt i forholdene før det gjøres inngrep. Slike kraftverk kan helt realistisk bygges og det er også noen slike prosjekter under planlegging og utredning. Avhengig av design og tilrettelegging så kan et slikt kraftverk generere kraftmengder tilsvarende 1 til 10 store kjernekraftverk. (2000 – 20.000 MW)
.
Kommentar til Plebius på sonen Vedvarende Energi – Bærekraftig Teknologi
Innlegg Vanvittig med Vindkraft
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/264175_vanvittig-med-vindkraft-et-stort-potensial-i-framtida-med
Dato: 2009 03 22 . . . Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Hei, takk for innspill John Grønn. . . . når det gjelder vibrasjoner som skapes av konvensjonelle vindkraftverk, så er vibrasjoner også en form for støyforurensning. Alle innsekter og planter er følsomme for lyd og vibrasjoner, de eksisterer i hver av sine vibrasjonsområder. Derfor er det vesentlig å unngå vibrasjon og lydforurensning fra slike konstruksjoner.
.
Som eksempel kan nevnes, det var en engelskmann som hadde gått fra radioen på inne i seilebåten sin under dekk, når han kom tilbake til båten flere uker senere hadde det ikke grodd alger på båtskroget, men alle nabobåtene hadde ivrig algevekst. Det viste seg at vibrasjoner i båtskroget fra radioene hadde hindret algevekst, nå brukes teknologien både for å fjerne og for å unngå ny algevekst på båtskrog, også vekst av skjell og rur kan unngås med vibrasjoner. . . . “en miljøvennlig bunnbehandling” kan man si. . . . Her ser vi hvor vesentlig helhetsforståelse og innsikt i biologi og økologi er for det vi driver med av teknologiske inngrep i natur og landskap.
.
Hvis du legger øret til bakken og spesielt om du bruker et stetoskop, og bakkeforholdene er riktige, så kan man lytte til fottrinn fra en person på mange kilometers avstand. Hvordan vil da en vindturbin påvirke?
.
Det er mulig å kjøpe en liten boks som kan plugges i veggen, den sender ut lydsignaler som mus missliker sterkt, slik kan mus holdes unna huset uten bruk av gift. Hva skjer da med hval og delfin rundt en havvindmølle, eller i titalls mil omkrets?
.
Det er dokumentert at innfødte i Tuva (Russland) bruker såkalt overtonesang for å kommunisere med hvalene (som da oppholder seg i nord ishavet mange hundre mil unna) og hvalene svarer på sangernes sang.. . . . om dette høres utrolig ut, så er det sant, og deler av befolkningene der har stor respekt for og innsikt i naturen. . . . hva tror du da at hyling fra vindmølle- vinge- tupper kan forårsake i naturen.? . . . Skal vi vente og se til løvet faller av trærne eller en eller flere innsektarter i mils omkrets dør på grunn av vedvarende forurensning av lyd og vibrasjoner.?
.
Det er helt naturlig for meg som produktutvikler at bevissthet om tingenes sammenheng og innsikt i naturens økosystemer må legges til grunn ved design av innretninger som skal monteres i naturen, en opplagt selvfølge.
.
Vi vet allerede hvordan sonarer skader hørsel og balanseevne til blant annet fisk. Sonarer er utstyr der det benyttes sprengladninger sammen med en type ekkoloddteknologi for geologiske kartlegginger av jordsmonn og berggrunn ved blant annet oljeleting til sjøs) Skader på fisken medfører blant annet at de mister lyst og evne til å forplante seg og de mister orienteringsevne i vannet, noe som har drastiske konsekvenser for fiskebestandene.
.
Jeg ser hverken klimakrise eller energi krise. . . . alt har til alle tider vært under forandring, det er en drastisk oppvarming av polområdene, det skyldes hverken Co2, som er en livsnødvendig og helt ufarlig gass og som knapt utgjør 2 % av atmosfærens volum eller drivhusgasser. (med unntak av skadelige bi effekter av noen klorgasser og klorfluorgasser.)
.
Dramatisk oppvarming av polområdene skyldes i hovedsak at ufullstendige elektronfragmenter trenger ut og gjennom beskyttelseskapper rund kjernespaltningsprosesser i atomreaktorer og ved foredling av radioaktive isotoper og brenselmaterialer. Disse fragmentene går gjennom alle materialer, trekkes/ slynges opp i atmosfæren og samler seg rundt nordpolen og sørpolen på grunn av jordmagnetfeltene. Disse fragmentene angriper gassmolekyler og gass kløstre som danner en “gasshinne” over klodens biologiske liv og temperaturbalanser, gasshinnen beskytter mot kosmisk stråling utenfra. . . .
.
. . . . Dette er i sannhet hovedårsaken til global oppvarming og må stanses umiddelbart for ikke å medføre til uoverskuelige og dødelige konsekvenser for biologisk liv på klodens overflate. Det medfører ikke kun til global oppvarming av polområdene, men også til økt intensitet og nye typer kosmisk stråling som trenger gjennom de beskyttende gasslagene, med den konsekvens at det blir mutasjoner av liv i havet og på land, og økt tilfeller av kreft hos dyr og mennesker.
.
En tileggseffekt til global oppvarming kommer av økt vanndamp i høyere lag av atmosfæren, hvor det normalt er lang syklus før det igjen felles ut som regn, dette skyldes hovedsakelig eksos fra flytrafikk i store høyder, men også prøvesprengninger som slynger gasslagene høyere opp, i disse tilfellene er det snakk om hundretusen vis av tonn vann som til tilføres hvert år. Vanndamp i atmosfæren er hovedårsak til global oppvarming* eller om man vil si det slik; ved ekvator er det høyt vanninnhold i lufta og dermed stor refleksjon av varmestråler tilbake til klodens overflate, mens i retning polområdene er det lavere luftfuktighet og dermed høyere utstråling mot verdensrommet, dermed blir det lavere temperatur nordover og sørover fra ekvator, til tross for at det grovt sett er like mange sol timer i års gjennomsnitt ved ekvator som ved polene.
.
Når vanninnholdet i lufta over polområdene øker, så reflekteres mer av varmestrålene tilbake til klodens overflate, det medfører til ytterligere oppvarming og sammen med støv og forurensninger fra lufta som farger snø og is og gjør områdene om til rene solfangere, så forsterkes virkningen av økt fuktinnhold i lufta som konsekvens av økt fordampning og økt temperatur. Denne prosessen er så akselererende at polområdene vil være isfrie på kortere tid enn antatt, i framtida kan det kan kanskje være sommerisfritt i polområdene allerede om 5 – 8 år.
.
Den globale oppvarmingen er ingen krisesituasjon, men brukes flittig som skremselspropaganda. . . . mye mer alvorlig miljøkatastrofe er den massive og indirekte forgiftningen av natur og økosystemer, for ikke å snakke om forgiftninger som følge av krigføringer, sprøyting av landbruksarealer og ”kjemi trails” bevisste kjemiske utslipp fra fly for å påføre befolkning eller naturen visse ønskede virkninger.
Uansett hvor mye vi har blitt ført bak lyset av Co2 hysteri og andre propaganda framstøt fra det etablerte økonomiske kontrollapparat på kloden, så bidrar dette til økt bevissthet og handling hos den jevne befolkningen, det er en konstruktiv konsekvens, uavhengig av om igangsettingsmekanismene er sandferdige eller usanne.
.
Den globale oppvarmingen i kombinasjon med store Co2 lagre i sjøen, er en del av en helt naturlig, helt nødvendig, samt en lenge og nøye planlagt forandring av klodens overflate situasjon. . . . det henger slik sammen at økt temperatur i polområdene reduserer temperaturforskjeller og dermed utlignes de varmeste områdene mot de kaldeste uten at forskjellene kan opprettholdes i ekstrem grad som fram til i dag “pluss 50 grader celsius i ørkener ved ekvator og minus 50 grader ved polene”
.
Det vil bli mer temperert over hele kloden, i kombinasjon med et stor Co2 reserve,lagret i form av karbonsyre i havvannet bidrar endringene til en fantastisk fruktbar klode i framtida, med sterkt økende plantevekst og økt mengde av alle sorter biologisk liv, inklusive en naturlig og velkommen befolknings økning av mennesker. ”Disse endringene er nødvendig for å skape de gylne tider på kloden”
.
Jeg er klar over at mine svar gjerne kan bidra til flere spørsmål. . . . vel, det er vel det vi kaller potensialer for utvikling. . . . er det feil i det som er skrevet her, tar jeg gjerne imot innspill for rettelser av innholdet.
.
Kommentar til John Grønn på sonen “Grønn Boks”
Dato: 2009 02 02 Innlegg “Vanvittig med Vindkraft”
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Hei. . . .
.
Når det gjelder Vindkraft så er et praktisk, økologisk og teknologisk bærekraftig forsvarlige potensial for kraftutbygging omtrent 20 ganger større med Bølgekraft og kan alene dekke et framtidig kraftbehov på 12 kW per person for en befolkning på 12 milliarder mennesker.
.
Potensialet for tidevannskraft er omtrent det dobbelte av vindkraft, men må bygges ut med stor varsomhet og dyp innsikt i konsekvensene.
.
Vindkraft er først og fremst interessant for at folk får dekket sine private behov desentralisert og kan bety et viktig skritt i retning av selvråderett over Vedvarende Energi og Naturressurser, Matressurser og derigjennom kontroll over eget liv, egen utvikling og framtid.
.
Bølgekraft og Tidevannskraft kan bygges ut ved å samtidig ta hensyn til: Landskap, Økosystemer, Biologisk mangfold og ikke minst estetiske, praktiske og økonomiske hensyn. Her er potensialet enormt og det bør satses betydelig på utvikling og praktisk forskning.
.
Et kort svar angående Thorium kan være; . . . “Nei til kjernekraft”. . . Svaret er på 17 bokstaver og gjør folk lite klokere. et lagt svar kommer her:
.
Dersom vi ser den Globale framtiden i møte, og blir klar over de globale skadevirkningene av hittil relativt ukjente restprodukter fra kjernespaltning, Ufullstendige Elektronfragmenter som angriper det beskyttende gasslaget rundt kloden, så vil fortsatt bruk av kjernekraft medføre til en akselererende og total destruksjon av alt levende liv på vår vakreste klode Jorden.
.
Eksempel på muligheter ved helhetstenkning før det kommer så langt som til Valg, Handling og Konsekvenser:
.
Dersom vi ser oversikten over globale ressurser fordelt på 12 milliarder mennesker, så har til rådighet:
.
@ . . . . 1 kg Biodiesel
@ . . . . 4 kg Bioetanol
@ . . 109 kg Biobrensel
.
Det er knapt nok til å starte et strømaggregat, samt fyre i ovnen for å forsyne et Norsk Bolighus over et vinter døgn, med elektrisk energi og varme.
.
Å produsere Biodiesel av Biologiske restmaterialer er i seg selv ingen dårlig ide, men mangler fullstendig det globale perspektivet på tingenes tilstand.
.
Produksjon av syntetiske bio oljeprodukter som råstoff for bio smelteplast, det er mulig, for eksempel anvendt som råstoff til medisinsk emballasje og matemballasje. Det er både bærekraftig, praktisk og teknologisk gjennomførbart. Det kan være basert på industriell foredling av rene restprodukter fra biologisk materiale.
.
Sentralisert omforming av Vedvarende ren Energi bør dekke sentraliserte behov, inkludert produksjonsvirksomheter og smelteverk. I framtida blir det et stort kraftbehov for å smelte om rene mineraler.
.
Fram til nå har vi stort sett benyttet oksider, for videre foredling til metaller. Oksider er urene og det medfører stor forurensning å drive utvinning og industriell produksjon.
.
Mineralprodukter fra rene mineraler kan bli; fibre, tekstiler, tau, vire, hule glasskuler og mineralske kuler, samt slitedekker til veibaner og andre produkt til industrielle formål.
.
Når det gjelder Thorium og Kjernekraft. . . . så er det slik at selve virkemåten til et Thorium kraftverk skiller seg lite fra et kraftverk basert på “Radioaktivt Foredlet Uran” hovedforskjellen er framstillingen av brenselet, brenselkostnaden og lavere halveringstid på noe av det radioaktive avfallet. Teknologien baserer seg fortsatt på kjernespaltning,. . . . Så lenge avfallet også inneholder radioaktive isotoper med svært lang haveringstid, så vil det måtte håndteres tilvarende som avfall fra Uran basert kjernekraft. . . . Se blant annet reportasje her Link: http://www.aftenposten.no/fakta/innsikt/article1551180.ece og mer informasjon her Thorium Rapporten Link: http://www.regjeringen.no/upload/OED/Rapporter/ThoriumReport2008.pdf og mer her Miljøorganisasjoner og Statens Strålevern skeptiske Link: http://www.bellona.no/nyheter/nyheter_2008/statens_stralevern_thorium_rapport
.
Å drive kraftproduksjon eller krigføring basert på kjernespaltning er en kosmisk forbrytelse og uønsket i våre solsystemer i Galaksen Melkeveien,* det samme gjelder andre områder der ute.
.
Jeg kjenner til at det er planer om et Thorium Kraftverk utenfor Bergen og at folk jobber for å bringe prosjektet nærmere realisering. . . . Hvorfor gå over bekken etter vann, når vi kan bore ned i grunnen og drive kraftverk basert på “Vedvarende ren Energi” fra “Høytemperatur Geotermisk Varme” med tilstrekkelige energi mengder til å kunne forsyne 12 milliarder i nær framtid og også senere opp til 120 milliarder mennesker på kloden vår. beregnet ut fra et konstant forbruk per person på 12 kW. . . . ?
.
Kjernekraft er uaktuelt på grunn av konsekvensene ved å destruere et materiale. Destruksjon av en bestanddel av noe som alt er bygget opp av, og som alt er en uadskillelig del av, det er uhyre risikabelt, sett ut fra perspektiver i den store helheten.
.
Rent konkret så har det vi foretar oss på kloden Jorden, på det fysiske plan, store konsekvenser for andre energiplan og det som skjer der ute i kosmos, alt henger sammen.
.
Videre har elektronfragmenter, som er et slags ufullstendig restprodukt fra en kjernespaltning, som også tidligere beskrevet, en destruktiv virkning på klodens beskyttende gasslag.
.
Denne formen for forurensning er hovedårsak til ødeleggelser av atmosfæren, med påfølgende konsekvenser som dagens korte levealder, mutasjoner av biologisk liv på kloden, samt som en hovedårsak til Global Oppvarming.
.
Derfor må “Menneske skapt Kjerne fysisk spaltning” opphøre umiddelbart for å hindre en total destruksjon av kloden vår og det liv den bærer et ansvar for. Radioaktiv stråling og radioaktivt avfall kan håndteres og nøytraliseres. . . . men en fortsatt, destruksjon er destruksjon og det motsatte av konstruktiv utvikling, handlinger og skapelse. En destruksjon av de bestanddeler skapelsen består av, medfører dertil meget destruktive konsekvenser og følger for alt som er skapt.
.
Vår Klode Jorden har opplevd missbruk av Kjernefysiske Teknologier på tidligere stadier, for eksempel under avslutningen av sivilisasjoner i Lemuria og Atlantis, med tilnærmet total destruksjon av klodens overflatebefolkninger som følge. Radioaktivitet og radioaktive isotoper (spaltningsprodukter) eksisterer i naturen den dag i dag, som grunnstråling og konsentrert som støv i visse geologiske lag, det bærer vitne om en slik tidligere destruksjon og missbruk av teknologiene.
.
Det er langt fra nødvendig eller aktuelt å gjenta erfaringer fra destruktive handlinger og konsekvensers konsekvenser som er utspilt gjennom tidligere livsperioder.
.
Nei til kjernekraft og nei til Thorium, som rett og slett er det motsatte av Bærekraftig.
.
Derimot fusjon, eller sammensmeltning av atomer, det er ufarlig og kan utvikles videre. Det er det motsatte av kjernespaltning, en destruktiv prosess som skjer i en kjernefysisk reaktor. Se informasjon her Link: http://no.wikipedia.org/wiki/Kjernefysisk_fusjon
.
Før vi kommer på et bevissthetsnivå der vi kan håndtere så store energimengder som Fusjonskraft innebærer, da må vi lære oss å respektere det som allerede er skapt og leve i full harmoni og bærekraftig eksistens med naturlovene, elementene, oss selv, landskapet, naturen, biologisk liv, naboer og andre sivilisasjoner.
.
Forbrenning av for eksempel Karbon og Oksygen eller Hydrogen og Oksygen er en slags form for fusjonsenergi med den forskjellen at prosessen kan reverseres gjennom økosystemers virkemåte og dermed gjøres til en “Fornybar Prosess” De samme sammensetninger av grunnstoffer kan også reverseres gjennom Industrielle metoder, som enda er til gode å utvikle kommersielt, en slik Industriell produksjon av brenseler kan skape “Nye Fornybare Energibærere” som:
.
1 . . . Industrielt ECO Kalsiumkarbid
2 . . . Industrielt ECO Karbon
3 . . . Industriell ECO Olje
.
Det vil si at muligheten er der for et Industrielt “Karbon Kretsløp” i dag er vi avhengig av “fornybare prosesser knyttet til biologisk levende liv” for å utføre et Bærekraftig Karbon eller Hydrogen kretsløp sånn som produktene over eller også Hydro Oksygen Produkter.
.
Slike brenseler og materialer som nevnt over, kan erstatte en rekke produkter, metoder og energi bærere som i dag utgjør del av en “Destruktiv og Ikke fornybar anvendelse og prosess” på vår klode.
.
Det med korte svar. . . . det blir fort en “Godagmann Økseskaft Situasjon” der folk blir bedt om å tygge i seg spesialistuttalelser som en uomtvistelig sannhet. . . . Jeg ønsker at Opplysning og Dialog skal kunne virke nettopp “Opplysende og Befriende”. . . . Det er vesentlig å kunne forlate en dialog med større innsikt enn man kom inn i dialogen. . . . Da kan det i sannhet føre til videre utvikling.
.
Et kort svar er “Nei til kjernekraft” svaret er på 17 bokstaver og gjør folk lite klokere.
.
.
Kommentar til Tim Mathiesen
Innlegg Vanvittig med Vindkraft
Dato 2009 03 19 Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Co2 – Biologisk Gjenvekst Globalt.
Co2 – Svindel, Avlatshandel og Offentlige lurerier.
Co2 – Potensialer ved bruk av *Bærekraftig Teknologi for omforming av Vedvarende ren Energi:
.
Det som er vesentlig her, er at en situasjon med klima endringer ikke må missbrukes av “Det etablerte maktapparat på kloden” til blant annet å selge Co2 Kvoter og drive Avlatshandel.
.
På Middelalderen var det slik at om du slo i hjel en person, så kunne du betale kirka for å komme til himmelen, om du brente en såkalt heks eller healer på bål, det var belønnet.
.
Nå er det slik at man kan kjøpe Klimakvoter for å gi full gass og fortsette forurensningen som tidligere, blant annet så kjøper Statoil Hydro Co2 kvoter, slik at de ansatte bare kan fortsette å fly som før, men å ta toget, som belaster miljøet my mindre, det er det lite snakk om.
.
.
Hei. . . . Jeg er absolutt enig i at Klimaendringer, det kan naturen tilpasse seg, noen arter vil forsvinne og noen nye vil komme.
.
Hovedproblemet er den massive forgiftningen av kloden;
.
1 . . . Gjennom elektromagnetiske felter, ioner og stråling
2 . . . Gjennom sprøytemidler i bomull produksjon
3 . . . Ved produksjon av grønnsaker og frukt.
4 . . . Gjennom vaksinering av barn og unge.
5 . . . Gjennom kjemikalier sluppet fra fly.
6 . . . Ved ødeleggelse av vannets vitalitet mv.
7 . . . Bruk av giftige malinger, lim stoffer og plaststoffer i hus, hytte, bil og båt.
8 . . . Ved bruk av radioaktivt avfall i bomber som anvendes ved moderne krigføring.
.
Nå er det slik at Co2 er helt harmløs og faktisk en livsnødvendig gass for eksistensen av alt levende liv på kloden. Co2 utgjør mindre enn 2% av atmosfærens gasser. Overskudd av Co2 lagres i form av Karbonsyre i sjøvannet, det gjør hav vannet surere.
.
Bruk av Co2 utslipp for å måle forurensning er ubrukelig og et stort offentlig lureri . . . men derimot bruk av Co2 utslipp som målebarometer på miljøbelastning gjennom forbruk av energi og naturressurser, det er en meget tjenelig og talende metode.
.
Hovedårsaken til Global oppvarming er blant annet høyere innhold av vanndamp i atmosfæren, som er den viktigste drivhusgassen. Kombinert med at frie elektronfragmenter slipper ut i atmosfæren fra kjernespaltningsprosesser og samler seg ved hjelp av jordmagnetfeltene over hvert av polområdene, disse elektronfragmentene angriper gass molekyl grupper og bryter ned det beskyttende og livsviktige gasslaget rundt kloden.
.
Dermed slipper mer energi ned til klodens overflate, som igjen bidrar til økt oppvarming og igjen økt konsentrasjon av vanndamp i atmosfære, som samlet igjen bidrar til økt nedsmelting av is og snø i polområdene. Dermed lavere refleksjon av varme til verdensrommet og videre til akselererende oppvarming.
.
Det at Co2 handel kan benyttes konstruktivt for å flytte over kapital til en befolkning som kan dyrke skog der det tidligere manglet skog, og på den måte balansere forurensning et annet sted, det kan være positivt, men hvorfor forholdet 1 til 1 ?
.
Det burde minst være slik, at det må bindes 10 ganger så mye Co2 i ny skog som plantes til erstatning for konsekvensene av den menneske skapte aktivitet som medfører forbruk av ikke fornybare ressurser, materialer og tilhørende aktiviteter, målt ved hjelp av mengden Co2 utslipp.
.
I praksis vil en konstruktiv Co2 ordning bety at *Co2 utslipp fra ikke fornybare prosesser må oppveies med binding av 10 ganger så mye Co2.* Det kan gjøres ved dyrking av skjell, koraller og skogplanting, samt økt produksjon av biologiske oljer til plastikk produksjon og dyrking av biologiske fibre som hamp og lin til isolasjonsmaterialer og byggematerialer. Det er meningsløst å regne Co2 utslipp fra kroppen til mennesker og dyr, eller forbrenning av biobrensel, så lenge dette kan skje som en del av et balansert økosystem, problemene oppstår ved rovdrift på naturen, sånn som å fore dyr på menneskemat og ved rovdrift av biologisk vekst og mangfold.
.
Nå er det slik at Kloden i dag forbruker 16 ganger med fossile brenseler enn all biologisk tilvekst på land og i havet er i stand til å ta opp Regner vi med den naturlige forråtnelsen, hogging av skog til brensel, samt bruk av biologisk materiale til forbruksvarer, som med tid og stunder slipper ut igjen tilnærmet den samme mengden Co2 som en gang var bundet i plantematerialet, da er det per i dag i praksis ingen netto Co2 fangst på kloden
.
Regner vi inn Co2 balansen i naturen, så er det kun økning av jodsmånn og ut fra økning av samlet mengde biologisk masse på kloden, der det kan regnes en faktisk Co2 fangst. . . . som vi vel kjenner til så har Co2 balansen vært negativ de siste 300 år grunnet menneskelig utarming av naturen og biologiske livsformer, sånn som utarming av skog og dyrkbar jord.
.
.
Tenk Globalt – Lev Livet Lokalt
.
Med en slik livsfilosofi kan vi belyse følgende situasjon:
.
Vi kan fordele vårt årlige forbruk av ”Fossile Ressurser” og andre energi kilder, på 12 milliarder mennesker, oppgitt slik; kWh forbrenningsenergi, kg brensel, type brensel/ energi kilde. . . . Det vil gi en følgende oppstilling:
.
12 000 kWh – 4000 kg Biomasse 90% tørrstoff
. 1 614 kWh – 141 kg Korn og 128 kg Sukker, 90% tørrstoff
. . .165 kWh – 33 kg Forvekster 90% tørrstoff
.
Ovenstående er ikke medregnet i det totale energiforbruket per person, men kan regnes med i et Co2 kretsløp, da dette råtner igjen i naturen eller forbrennes i kroppen til dyr og mennesker.
.
3844 kWh – 480 kg Olje
2500 kWh – 250 kg Gass
2840 kWh – 430 kg Kull
.
. . 40 kWh – 4 kg Bioetanol
. . . 6 kWh – 1 kg Biodiesel
. 381 kWh – 109 kg Biobrensler
.
. 459 kWh – 131 kg Bio til tørking av te + kaffe
. 190 kWh – 95 kg Uregistrert bio energibruk
. 180 kWh – 30 kg Fossile brenseler til elektrisk
.
. 730 kWh – Kjernekraft til elektrisk
. 730 kWh – Vannkraft til elektrisk
. 100 kWh – Sol, Vind, Geotermisk til elektrisk
.
12.000 kWh – Samlet energiforbruk per person

Til sammenligning er energiforbruket per Nordmann 105.000 kWh eller 12 kW konstant forbruk og globalt gjennomsnittlig forbruk i dag på 24.000 kWh eller 2,73 kW fordelt på 6 milliarder mennesker eller 1,36 kW fordelt på 12 milliarder mennesker:
.
Vi kan se av oversikten over at dette forbruket utgjør 1090 kg fossile brenseler eller 9364 kWh potensiell forbrenningsenergi. . . . sammenligner vi dette med biobrensler, så utgjør det 340 kg (90% tørrstoff) med en potensiell forbrenningsenergi på 1030 kWh.
.
Alene ved det brensel som brukes i dag, samt naturlig forråtnelse, så er Co2 balansen negativ. Vi kan dermed plusse på forbruket av fossilt brensel. Det vil aldri være mulig med nåværende livsførsel og anvendt teknologi å binde all Co2 fra fossile brenseler i nytt biologisk materiale.
.
Dermed er Co2 handel i bytte mot Co2 utslipp fra Fossile Energi Kilder et rent lureri, eller mer presist og sett i lys av økologisk virkning og anvendelse, en direkte. . . .“Avlatshandel” . . . “*Co2 ordningen”* benyttes for at vi skal fortsette med destruktiv bruk av fossil energi.
.
Vi måtte i praksis øke *"Global Biologisk Gjenvekst" med 16 ganger og derav høste og lagre en produktiv bio masse mengde med tilsvarende 3.000 kg (90% tørrstoff) eller om lag 5 fastkubikkmeter per person for å tilsvare den fossile energi mengden på 9364 kWh per år.
.
Vi ser at den globale Biologiske produksjonen er på om lag 6.000 kg (90% tørrstoff). Fordelt med 4.000 kg naturlig biologisk masse produksjon (derav økologisk og praktisk tilgjengelig ca. 1000 kg) og om lag 1779 kg Mat + For, samt 340 kg biologiske brenseler.
.
Vi ser at med optimal høsting av dagens fruktbare biologiske produksjon på land, så får vi 1000 kg av 4000 kg total produksjon. Derav benyttes i dag 340 kg til brensel, det vil si at maksimalt biologisk uttak kan økes med 660 kg per person, eller om lag 2310 kWh.
.
En Økning av klodens biomasse med 16 ganger og en høsting av den massemengden med 1000 + 3000 kg biomasse er mulig i framtida. For å klare dette kan det bygges ut flytende landsbyer og grønne arealer på 25% av klodens havområder, det er realistisk.
.
En annen side av saken er at Fossile energi kilder er en del av “Klodens Kropp” og “Klodens kroppsvæske” . . . Kloden er et levende vesen der vi er på størrelse med bakterier og virus (ha ha ha) . . . En slik “Utarming av Fossile Ressurser” må av hensyn til dens planetariske kropp, helse og overlevelse, naturligvis stoppes umiddelbart.
.
.
Vi har på drøyt 100 år brukt opp om lag 25%, ødelagt om lag 25% på grunn av underjordiske atomprøvespregninger, de resterende 50% er igjen av totalt 163 milliarder millioner ton fossile ressurser. Det vil si at gjennomsnittlig så er fossile ressurser globalt fornybare med om lag 1 million ton per år.
.
Ovenstående informasjonen kan enkelt kryssberegnes og bekreftes ut fra den Globale fornyelsen av biologisk materiale på 4000 kg (90 % tørrstoff) x 12 milliarder mennesker, som blir 48 000 milliarder kg, om lag halvparten blir lagret som økt mengde jordsmonn. Dersom vi omdanner biologisk materiale til karbon, så kan vi regne samme faktor som ved produksjon av syntetisk biodiesel, det vil si at vi trenger 20 kg (90% tørrstoff) biologisk materiale for å få et kg diesel.
.
Om lag 24 000 milliarder kg biologisk masseproduksjon per år, kan med tid og stunder omdannes til fossilt karbon. Det gir en fornyelse av fossile ressurser på om lag 1000 milliarder kg eller 1 million ton/ år. Beregner vi en snittproduksjon og fordeler over den tidsperioden Kloden har hatt Biologisk Produksjon, det vil si om lag 163 milliarder år, (eller 8476 milliarder uker) da vil fornyelsen av fossile ressurser med 1 million ton per år vil resultere i en total mengde fossile ressurser på kloden på 163 millioner ton (på et tidspunkt før utarmelse og destruksjon av ressursene begynte).
.
Dagens forbruk av fossil olje er om lag 1 million fat per døgn, eller 158 millioner kg, *eller 158 000 ton., det vil si at den årlige globale fornyelsen av fossile ressurser, alene på grunnlag av oljeforbruket, er anvendt på i underkant av 1 ukes forbruk.. . . . Det er langt fra bærekraftig.
.
.
*Dette forbruket kan bærekraftig erstattes, alene med hjelp av 6 forskjellige teknologier. Det betyr at hver av teknologiene under, alene er i stand til å både produsere 1,36 kW per person x 12 milliarder mennesker (dagens forbruk) eller 12 kW per person x 12 milliarder mennesker.
.
12 kW per person i konstant framtidig forbruk, det tilsvarer forbruket per Nordmann i dag.
.
Oppstillingen under er beregnet ut fra et konstant forbruk på 1,36 kW per person x 12 milliarder mennesker, det tilsvarer Klodens Energiforbruk i dag på 144 000 milliarder kWh, (2,72 kW konstant forbruk eller 24.000 kWh per person per år x 6 milliarder mennesker):
.
1. . . . Flat energi fanger for Nattekulde og Solvarme, produsert av biosmelteplast og papir. Til dette trenges et areal med energi fanger per person på 1,5 m2, det tilsvarer 10% av dagens veiareal på kloden eller 20% av eksisterende areal med bygninger og konstruksjoner.
.
2. . . . Ved å bygge ut Flytende Landsbyer og Grønt arealer på 35 % av havområdet på Kloden (30.000 m2 per person x 12 milliarder) Det vil si et areal per person på 10.000 m2 med en ½ part fruktbart vann og ½ part bevokst land. (Biologisk produksjon på 3000 kg/ år)
.
3. . . . Ved å bygge ut 6 m2 ”2 x enkelt krumme solfangere” som kan fokusere energien fra sola på et punkt inn i ”Energikuler” for omforming, lagring eller anvendelse av energien til nyttige formål. (energikule av massivt mineralsk materiale kan være 80 mm. i diameter)
.
4. . . . Ved å bygge ut Bærekraftig Teknologi for omforming av ”Energien i Vind” på 3 × 60m2 vindfang areal per person, som gir 3 × 2,72 kWh (ved 10 sekundmeter vindhastighet). Ved driftstid 25% av året, og 75% kraft virkningsgrad, vil den omforme 12.000 kWh per år.
.
5. . . . Ved å bygge ut Bærekraftig Teknologi for omforming av ”Energien i Bølger” Per person er det behov for 0,5 meter bølgefront og bølgetid energi” (20 kW energi per bølgefront i Atlanterhavet) Det vil gi 12.000 kWh energi pr år per person.
.
6. . . . Ved å bygge ut Bærekraftig Teknologi for omforming av Høytemperatur Geotermisk Energi, som finnes over alt på kloden 10 kilometer ned i bakken. Dersom et kraftverk bygges på 2400 MW, da trenger vi 600 slike kraftverk for å dekke Globalt behov.
.
7. . . . Ved å bygge ut Bærekraftig Teknologi med anvendelse av en 10 kg motor, basert på permanent magneter, den er konstruert slik at motoren gir kraft ved å gå av seg selv, den kan produsere konstant 1,36 kW eller 12.000 kWh per person pr år.
.
8. . . . Ved å bygge ut Bærekraftig Teknologi med anvendelse av teleportering av vann fra utløpet av en vannturbin og opp i høydetårn eller høydebasseng, for kraftproduksjon ved å omforme fallhøyden på vannet til vanntrykk, og vanntrykk igjen til kraft via en vannturbin.
.
.
Det er oppløftende at vi har 8 teknologier, som hver seg kan bygges ut til å dekke en energiproduksjon tilsvarende det forbruket som er på Kloden i dag, på 1,36 kW per person fordelt på 12 milliarder mennesker, eller 2,72 kW per person fordelt på 6 milliarder.
.
Dersom 7 av de 8 teknologiene bygges fullt ut og samtidig,_ slik det er beskrevet over, da vil samlet energi produksjon dekke et framtidig konstant energi forbruk på 12 kW, eller 105.000 kWh per person pr år, ut fra en global befolkning på 12 milliarder mennesker._
.
Dersom teknologi 1, 5, 6 og 8 bygges ut, kan hver av dem alene dekke et bærekraftig konstant forbruk på 12 kW per person x 12 milliarder mennesker. Det kan realistisk bygges ut med eksisterende materialer, industribedrifter og arbeidskraft som er tilgjengelig.
.
Det er meget oppløftende at teknologi nr 1 og 6, hver for seg, kan dekke et konstant forbruk per person på 12 kW og med en befolkning på 120 milliarder mennesker, bygd ut samtidig med teknologi nr 2, som vil gi befolkningen et bærekraftig liv og i full harmoni med alt._
.
.
Kommentar til: Terje Bådin Svendsen og Tim Mathiesen
Dato: 2009 03 18 Innlegg Vanvittig med Vindkraft
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Med vind på Tanken – eller – Ingen tanke for Vinden
.
Dersom vi har et miljøvennlig zink-luft batteri på 200 kWh for hvert av våre 1,5 millioner kjøretøy, da vil vi kunne lagre hele den potensielle effekten fra Norsk Vindkraftutbygging fram mot 2020 – Her kan du bidra selv – Ved 100 timer ladetid vil det kunne lagres 30 TWh Vindkraft (3000 millioner kWh) og potensielt spares 10 ganger så mye fossil energibruk i nåværende kjøretøyer. (fordi elektriske kjøretøy er 10 ganger mer energi effektive enn eksisterende kjøretøy med forbrenningsmotorer)
.
Lagerkapasitet ved bruk av 1,5 millioner elektriske kjøretøyer vil potensielt kunne utgjøre 600 TWh pr år, eller i praksis et konstant forbruk på mer enn 12 kW per Nordmann, noe som tilsvarer dagens totale energiforbruk på 105.000 kWh pr Nordmann pr år.
.
Vind på tanken – eller – Ingen tanke for Vinden . . . Hva vil du selv velge å gjøre med bilen din ? . . .
Din eksisterende bil kan helt realistisk konverteres til et elektrisk kjøretøy:
Link: http://evalbum.com/
Se over 50 linker her:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/335172_kjoeretoey-i-produksjon-vehicle-in-production
.
Cooperative Mobility Foundation:
Folkeaksjon for å bidra til at Think lykkes.
A public apeal to see Think create sucess.
.
Bidrag på 100 kr per person blant 500.000 mennesker vil reise et Fond på 50 millioner kroner, i første omgang et tilstrekkelig beløp for å kjøpe 250 elektriske Think City biler fra den Norske fabrikken på Aurskog Høland.
.
Think Global – Drive EV Local

Tenk Globalt – Kjør Elbil Lokalt
.
Vi ønsker å se at Think lykkes . . . We want to see Think create sucess
.
Ønsker du å selv gjøre en forskjell, vi tar imot 100 kroner pr bidrag, send gjerne epost til: cooperativemobility@gmail.com, så sender vi deg betalingsinformasjon i retur. Du kan sende så mange bidrag som du ønsker, hvert bidrag får en fortløpende referanse.
.
Think City – den nye folkebilen
.
Eksosfri bildeling virker – Move About – Norge:
Link: http://www.moveabout.no
Coop – Vancouver – Canada:
Link: http://www.cooperativeauto.net/
More than 20 years – Mobility Carsharing – Switzerland:
Link: http://www.mobility.ch/pages/?dom=6
.
2 Think is a first step – Action is the final step – Then your dream will come true
.
Do you want to participate, we will recieve . . . 100 NOK . . . 10 EURO . . . 20 USD . . . pr part, kindly email: cooperativemobility@gmail.com and we will provide you with the payment information You can send as many parts you want to the Fond, every part will be given a unique referance.
.
10 Euro per person with 500.000 people participating will bring tougether a fond of 5 million Euro, at the first step this money can be used to order 250 electric Think City cars from the Norwegian fabric at Aurskog Høland.
.
Cooperative Mobility Foundation will place the Fond at Cultura Sparebank, Cooperative Mobility Scandinavia will use the Fond to place orders of electric Think City cars by the Norwegian fabric at Aurskog Høland. A car fleet will be placed out for public access and organised by professional car shearing companies.
.
Cooperative Mobility Foundation . . . is a Voluntary public fund raising appeal to order immediate production of Think cars in Aurskog Norway and put them to work in a car sharing cooperative.
.
Are you interested to take part in our work:
Cooperative Mobility Foundation (Fund raising)
Cooperative Mobility Development (Product development)
Cooperative Mobility Scandinavia (Operation of Vehicle fleets)
Send your email to: cooperativemobility@gmail.com
.
Nyheter – Eksosfri bildeling i Oslo med Think City – Move About:
Link: http://www.gronnhverdag.no/Nettsider/Groenn-Hverdag/Tm/Transport/Siste-nyheter/El-bildeling-i-Oslo
.
News – Potential orders of Think City cars – Sweeden 1000, Spain 550, Netherlands 500, Austria 100, Norway still sleeping:
Link: http://www.autobloggreen.com/2009/05/06/550-think-city-electric-cars-coming-to-spain/
.
.
Cooperative Mobility er et initiativ med fellesløsninger for mobilitet. Formålet er å gjøre mobilitet og kommunikasjon bærekraftig, mer tilgjengelig, samt å tilrettelegge for opplysning, dialog og delaktighet. Ønsker du å delta i vårt arbeid, ta gjerne kontakt.
.
Epost: cooperativemobility@gmail.com
.
Først vil Cooperative Mobility Foundation samle inn penger til et fond, som blir plassert hos Cultura Sparebank. Dernest vil Cooperative Mobility Scandinavia bruke fondet til å bestille kjøretøyer fra den Norske Elbilprodusenten Think. Profesjonelle utleiefirma vil stå for drift av kjøretøyflåten.
.
Hvorfor bærekraftig mobilitet er så viktig
Over 80% av klodens ressurser er i dag fordelt på under 20% av klodens befolkning.
Over 80% av fossil energibruk anvendes til mobilitet, både i form av kjøretøyer og energi.
.
Ved å etablere bærekraftige alternativer til mobilitet vil resten av klodens befolkning som i dag mangler tilgang til slik mobilitet, kunne arve sunne løsninger uten at det overbelaster økosystemer og ressurser i framtida, samtidig kan eksisterende ressurser fordeles bedre.
.
Gjennom Cooperative Mobility Foundation sin Folkeaksjon kan du selv bidra til at eksosfrie kjøretøyer blir tilgjengelige for folk flest og kommer ut på veiene til erstatning for mer energi krevende og forurensende biltrafikk.
.
Cooperative Mobility, en sone på Origo: Link: http://origo.no/-/sandbox/show/235863_cooperative-mobility
.
Hva som er så spesielt med Think
Think er blitt et globalt ikon, et ikon på en utvikling i retning av bærekraftig mobilitet, bilen Think City er nå type godkjent for motorvei i hele EU. Think City kan på en måte overta rollemodellen som Folkevogna og Golf har hatt tidligere og bli den nye folkebilen.
.
Think har klart å utvikle et kjøretøy som utgjør en reel forandring i forhold til eksisterende ressursbruk av fossil energi og hovedmåten vi bruker et kjøretøy på, derfor har Think møtt en tilsvarende motstand blant den etablerte multinasjonale bilindustri og energi produksjon. . . . Nå avhenger dens framtid av din frivillige innsats.
.
Vi kjenner historien om Ford som kjøpte Think, deretter utviklet de bilen bort fra et konsept med få deler, plast og aluminium til å bli en vanlig minibil bestående av en kjede med underleverandører, dernest ville Ford vrake flere hundre biler etter at de trakk seg ut av miljøbilsatsingen og elbilprodusenten Think på Aurskog Høland i Norge.
.
Gjennom Cooperative Mobility Foundation sin Folkeaksjon kan du selv bidra til at eksosfrie kjøretøyer blir tilgjengelige for folk flest og kommer ut på veiene til erstatning for mer energi krevende og forurensende biltrafikk.
.
Invester i Norsk Miljøteknologi – Bestill en bil fra Think:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263044_oljefondet-pensjonsfond-utland-omdoepes-til-miljoet
Vind på tanken – Din innsats – Norges Framtid:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/249301_vind-i-norsk-sokkel-eller-full-gass-for-goliat
Nasjonal Transportplan – På ville Veier eller Helt på Skinner ?:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263054_nasjonal-transportplan-paa-ville-veier-eller-helt-paa-skinner
Vedvarende ren Energi – Realistisk å omstille Norge ?:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/264707_verden-og-vedvarende-ren-energi-realistisk-aa-omstille-norge
.
Takk for at du leste dette innlegget send gjerne et tips til en venn velkommen tilbake.
.
Vennlig hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Med vind på Tanken – eller – Ingen tanke for Vinden
.
Dersom vi har et miljøvennlig zink-luft batteri på 200 kWh elektrisk kraft eller lagertank for trykkluft (100 kg luft ved 200 bar) for hvert av våre 1,5 millioner kjøretøy, da vil vi kunne lagre hele effekten levert fra en potensiell Norsk Vind og bølge kraftutbygging fram mot 2020
.
Her kan du bidra selv
.
Ved 100 fulle ladinger vil det kunne lagres 30 TWh Vind og bølge kraft (30 000 millioner kWh) Det vil si at ved 10 oppladinger vil man kunne lagre Norges forventede årsproduksjon av vindkraft i 2010 på 3 TWh. (3 000 millioner kWh)
.
Det kan potensielt spares 10 ganger så mye fossil energibruk i nåværende kjøretøyer, enn den mengen elektrisk energi eller trykkluft som gjøres tilgjengelig for å drive de samme kjøretøyene. (fordi kjøretøy ombygd til drift med el eller luft er 10 ganger mer energi effektive enn eksisterende kjøretøy med forbrenningsmotorer)
.
Lagerkapasitet ved bruk av 1,5 millioner elektriske eller trykkluftdrevne kjøretøyer vil potensielt kunne utgjøre 600 TWh pr år, eller i praksis et konstant forbruk på mer enn 12 kW per Nordmann, noe som tilsvarer dagens totale energiforbruk på 105.000 kWh pr Nordmann pr år.
.
Vind på tanken – eller – Ingen tanke for Vinden . . .
Hva vil du selv velge å gjøre med bilen din ? . . .
Din eksisterende bil kan helt realistisk konverteres til et elektrisk kjøretøy
Link: http://evalbum.com/
Se over 50 linker her
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/335172_kjoeretoey-i-produksjon-vehicle-in-production
.
Cooperative Mobility Foundation:
Folkeaksjon for å bidra til at Think lykkes.
A public apeal to see Think create sucess.
.
Bidrag på 100 kr per person blant 500.000 mennesker vil reise et Fond på 50 millioner kroner, i første omgang et tilstrekkelig beløp for å kjøpe 250 elektriske Think City biler fra den Norske fabrikken på Aurskog Høland.
.
Think Global – Drive EV Local

Tenk Globalt – Kjør Elbil Lokalt
.
Vi ønsker å se at Think lykkes . . . We want to see Think create sucess
.
Ønsker du å selv gjøre en forskjell, vi tar imot 100 kroner pr bidrag, send gjerne epost til: cooperativemobility@gmail.com, så sender vi deg betalingsinformasjon i retur. Du kan sende så mange bidrag som du ønsker, hvert bidrag får en fortløpende referanse.
.
Think City – den nye folkebilen
.
Eksosfri bildeling virker – Move About – Norge:
Link: http://www.moveabout.no
Coop – Vancouver – Canada:
Link: http://www.cooperativeauto.net/
More than 20 years – Mobility Carsharing – Switzerland:
Link: http://www.mobility.ch/pages/?dom=6
.
2 Think is a first step – Action is the final step – Then your dream will come true
.
Do you want to participate, we will recieve . . . 100 NOK . . . 10 EURO . . . 20 USD . . . pr part, kindly email: cooperativemobility@gmail.com and we will provide you with the payment information You can send as many parts you want to the Fond, every part will be given a unique referance.
.
10 Euro per person with 500.000 people participating will bring tougether a fond of 5 million Euro, at the first step this money can be used to order 250 electric Think City cars from the Norwegian fabric at Aurskog Høland.
.
Cooperative Mobility Foundation will place the Fond at Cultura Sparebank, Cooperative Mobility Scandinavia will use the Fond to place orders of electric Think City cars by the Norwegian fabric at Aurskog Høland. A car fleet will be placed out for public access and organised by professional car shearing companies.
.
Cooperative Mobility Foundation . . . is a Voluntary public fund raising appeal to order immediate production of Think cars in Aurskog Norway and put them to work in a car sharing cooperative.
.
Are you interested to take part in our work:
Cooperative Mobility Foundation (Fund raising)
Cooperative Mobility Development (Product development)
Cooperative Mobility Scandinavia (Operation of Vehicle fleets)
Send your email to: cooperativemobility@gmail.com
.
Nyheter – Eksosfri bildeling i Oslo med Think City – Move About:
Link: http://www.gronnhverdag.no/Nettsider/Groenn-Hverdag/Tm/Transport/Siste-nyheter/El-bildeling-i-Oslo
.
News – Potential orders of Think City cars – Sweeden 1000, Spain 550, Netherlands 500, Austria 100, Norway still sleeping:
Link: http://www.autobloggreen.com/2009/05/06/550-think-city-electric-cars-coming-to-spain/
.
.
Cooperative Mobility er et initiativ med fellesløsninger for mobilitet. Formålet er å gjøre mobilitet og kommunikasjon bærekraftig, mer tilgjengelig, samt å tilrettelegge for opplysning, dialog og delaktighet. Ønsker du å delta i vårt arbeid, ta gjerne kontakt.
.
Epost: cooperativemobility@gmail.com
.
Først vil Cooperative Mobility Foundation samle inn penger til et fond, som blir plassert hos Cultura Sparebank. Dernest vil Cooperative Mobility Scandinavia bruke fondet til å bestille kjøretøyer fra den Norske Elbilprodusenten Think. Profesjonelle utleiefirma vil stå for drift av kjøretøyflåten.
.
Hvorfor bærekraftig mobilitet er så viktig
Over 80% av klodens ressurser er i dag fordelt på under 20% av klodens befolkning.
Over 80% av fossil energibruk anvendes til mobilitet, både i form av kjøretøyer og energi.
.
Ved å etablere bærekraftige alternativer til mobilitet vil resten av klodens befolkning som i dag mangler tilgang til slik mobilitet, kunne arve sunne løsninger uten at det overbelaster økosystemer og ressurser i framtida, samtidig kan eksisterende ressurser fordeles bedre.
.
Gjennom Cooperative Mobility Foundation sin Folkeaksjon kan du selv bidra til at eksosfrie kjøretøyer blir tilgjengelige for folk flest og kommer ut på veiene til erstatning for mer energi krevende og forurensende biltrafikk.
.
Cooperative Mobility, en sone på Origo: Link: http://origo.no/-/sandbox/show/235863_cooperative-mobility
.
Hva som er så spesielt med Think
Think er blitt et globalt ikon, et ikon på en utvikling i retning av bærekraftig mobilitet, bilen Think City er nå type godkjent for motorvei i hele EU. Think City kan på en måte overta rollemodellen som Folkevogna og Golf har hatt tidligere og bli den nye folkebilen.
.
Think har klart å utvikle et kjøretøy som utgjør en reel forandring i forhold til eksisterende ressursbruk av fossil energi og hovedmåten vi bruker et kjøretøy på, derfor har Think møtt en tilsvarende motstand blant den etablerte multinasjonale bilindustri og energi produksjon. . . . Nå avhenger dens framtid av din frivillige innsats.
.
Vi kjenner historien om Ford som kjøpte Think, deretter utviklet de bilen bort fra et konsept med få deler, plast og aluminium til å bli en vanlig minibil bestående av en kjede med underleverandører, dernest ville Ford vrake flere hundre biler etter at de trakk seg ut av miljøbilsatsingen og elbilprodusenten Think på Aurskog Høland i Norge.
.
Gjennom Cooperative Mobility Foundation sin Folkeaksjon kan du selv bidra til at eksosfrie kjøretøyer blir tilgjengelige for folk flest og kommer ut på veiene til erstatning for mer energi krevende og forurensende biltrafikk.
.
Invester i Norsk Miljøteknologi – Bestill en bil fra Think:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263044_oljefondet-pensjonsfond-utland-omdoepes-til-miljoet
Vind på tanken – Din innsats – Norges Framtid:
Link: http://vindkraft.origo.no/-/bulletin/show/249301_vind-i-norsk-sokkel-eller-full-gass-for-goliat
Nasjonal Transportplan – På ville Veier eller Helt på Skinner ?:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/263054_nasjonal-transportplan-paa-ville-veier-eller-helt-paa-skinner
Vedvarende ren Energi – Realistisk å omstille Norge ?:
Link: http://origo.no/-/bulletin/show/264707_verden-og-vedvarende-ren-energi-realistisk-aa-omstille-norge
.
Dato: 2009 06 17, Kommentar til ”*Vanvittig med Vindkraft – et stort potensial i framtida med Bærekraftig Design*”
.
Takk for at du leste denne kommentaren send gjerne et tips til en venn velkommen tilbake.
.
Vennlig hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Puh! Må være enklere å skru ut sikringen, og gå over til ved, oljelampe, og hestekjøring :)

Men ellers, godt skrevet og dokumentert. Kunne vært noe komprimert.

Søk heller Enova om støtte til å sette opp solpanel på taket ditt. Der er det langt meir å hente for både privatøkonomi og privatøkologi…..

Heile vindmølledebatten er hårreisande. 197meter høge vindmøller, nei du kødda!