Stryk Nettleien, gjør regional kraft tilgjengelig. Dato 2009 02 26
.
Stryk nettleien for lokalprodusert kraft levert til lokale kunder, reduser nettleien for regionalt produsert kraft anvendt regionalt . . . Det vil bidra til massiv etablering av nye installasjoner for elektrisk kraftproduksjon basert på vedvarende ren energi og tilhørende teknologier for omforming, lagring, distribusjon og anvendelse av slik energi.
.
Lokal kraftproduksjon er mer bærekraftig, regional kraftproduksjon gir god fleksibelitet og mangfold i etablering av nye vedvarende eneriløsninger.
.
Sentralisert kraftproduksjon er nødvendig for å forsyne byer, infrastrukturer, industri og produksjon. Dette kraftbehovet kan finansiere distribusjon av kraften uten å belaste desentraliserte forbrukere og private.
.
Det er meningsløst at desentraliserte forbrukere i dag skal betale mer nettleie enn sentrale forbrukere for et elektrisk kraftnett som er; nedbetalt, gammelt og overbelastet og på grunn av; et fritt kraftmarked, økning i sentraliserte energibehov, spekulasjoner i kraftpriser og EØS tilpasning uten folkeavstemmning.
.
Desentraliserte transportbehov og transportårer mellom sentrale strøk, bør dekkes direkte fra produksjon av desentralisert vedvarende ren energi. Slik kraftproduksjon og tilhørende transport teknologier kan direkte erstatte eksisterende og forurensende systemer og teknologier, samt forbruk av fossile energi bærere. I dag utgjør Fossile Energibærere nær halvparten av Norges energiforbruk og hoveddelen av den synlige forurensningen. Bare tenk hvilket potensial som ligger å venter her, både når det gjelder; sysselsetting, industriutvikling, næringsutvikling og lokal bærekraftig bosetting.
.
Sentralisert kraftproduksjon basert på vedvarende ren energi bør gå direkte til å dekke sentraliserte kraft hehov. Norges byer er basert på forurensende import av elektrisk kraft fra desentraliserte strøk og forøverig i resten av verden så er kraftproduksjonen hovedsakelig sentralisert og basert på “Kjernekraft” og “Fossile Energi Bærere.”
.
Vedvarende rene energi kilder eksisterer i en stor overflod over hele kloden:
.
01 Varmeproduksjon – Innstråling fra solenergi og himmellys om dagen og sommeren
02 Kuldeproduksjon – Utstråling til himmelrommet om natta og vinteren
.
03 Magasinert Sol energi i form av i bølger, vind og tidevann
04 Energi i form av strømmende vann i elver, sjøer og havet
.
05 Energi i form av kulde og varme magasinert i havet
06 Energi i form av geotermisk varme fra klodens kropp
.
07 Klodens magnetfelt kan anvendes som vedvarende ren energi
08 Statisk elektrisitet i lufta kan anvendes som vedvarende ren energi
.
09 Frigjøring av elektroner ved fusjon (sammensmeltning av atomer)
10 Magnetfelter og energibaner mellom himmellegemer kan omformes
.
11 Energier og materialer fra høyere energi plan kan transformeres ned.
12 Energier og spenninger i rent vann kan frigjøres til kraftproduksjon.
.
13 Osmotisk trykk mellom ferskvann og saltvann kan frigjøres til kraftproduksjon.
14 Energistrømmer i mineraler og krystaller kan frigjøres til kraftproduksjon.
.
15 Elektrisk produksjon via innstråling av ladete partikkelstrømmer fra kosmos.
.
(Det finnes også flere som ikke er nevnt i opplistingen her.)
.
.
Globalt anvendes elektrisk kraft grovt sett slik:
60% til kjøleformål
20% til oppvarmingsformål
15% til transport, produksjon, belysning mv.
05% til husholdninger og private forbrukere
.
Globalt anvendes følgende energikilder og energibærere slik:
01% Basert på vedvarende energi, Sol, Bølger, Vind, Tidevann og Geotermisk Energi
07% Basert på vedvarende energi, Vannkraft
07% Basert på fornybar energi, biobrensler (i praksis ikke fornybar)
07% Basert på ikke fornybar energi, Kjernekraft
87% Basert på fornybar energi, olje, kull og gass (i praksis ikke fornybar)
.
20% av klodens befolkning benytter i dag over 80% av de tilgjengelige ressurser.
50% av klodens befolkning bor i dag i byer og er avhengig av å importere energi.
.
80% av klodens energiforbruk er i dag bassert på strukturer, metoder og teknologier hvor det er nødvendig å lagre energien før den anvendes.
.
Elektrisk kraft er en ferskvare og må anvendes i samme øyeblikk som den blir produsert.
.
Ovenstående forhold er en stor utfordring ved omlegging fra sentralisert “Kjernekraft” og “Fossile Energi Kilder og energibærere” til desentralisert “Vedvarende Ren Energi” og bærekraftige teknologier for omforming, lagring, distribusjon og anvendelse av slik energi.
.
Det er vesentlig å benytte kilder for kulde direkte til kjøleformål, kilder for varmeenergi direkte til oppvarmingsformål, det er også lett å lagre kulde og varme magasinert i vann. Det vil frigjøre over 80% av dagens elektriske kraftproduksjon globalt og muliggjøre en mye hurtigere omlegging til elektrisk drift av transportteknologier og økning av elektrisk jernbanetransport basert på vedvarende ren energi.
.
Over 80% av det eksisterende kraftnettet i Europeiske Land er gammelt og over sin tekniske levealder, det er overbelastet, noe som ytterligere øker den molekylære nedbrytningen av materialene i ledningene, overbelastning øker også overføringstapet, det øker miljøbelastninger og stråling, samt øker kreftfremkallende og skadelig ionisering av lufta som vi alle puster i og som alt biologisk liv er avhengig av.
.
Innlegget er oppdatert den 27. februar 2009, vist 36 ganger på Origo.no
Jeg tar gjerne imot innspill, rettelser, kommentarer og bidrag til inlegget.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Brygger det opp til “storm i vannglass” her? Det er da retningslinjer for utbygging av vindkraft. Det er uansett ikke noe stort problem siden utbyggingskostnad i forhold til vannkraft er bare peanøtter. Vindkraft er avhengig av avgiftsfritak fra staten.
Hvis du fjerner nettleien, hvem skal da vedlikeholde og bygge nytt nett? Det globale nettet er med på å holde en jevn pris på strømmen.
Hjemfallsretten hindrer slike aktører, som du sikter til, i å rasere norsk natur. Den gjør det lite lukrativt for private investorer å investere større summer i vannkraft. Den gjør også at slike kraftverk, som mot formodning blir bygget, faller tilbake på statlige hender, altså deg og meg.
Du argumenterer for at ledningsnettet er utdatert, men du ønsker å fjerne nettleien? Det henger ikke på greip.
Skal du argumentere for at lokal produsert energi bør brukes lokalt, må du nesten gå til departementet som deler ut subsidiger til industrien i utkantnorge. De drar av gårde med mesteparten av energien som blir produsert her til lands, og gjør at vi som forbrukere må betale blodpris. Men hva ønsker man virkelig her, arbeidsplasser eller billig strøm?

Trudde Origo var for folk som turde å stå fram med fullt navn…!? Men mulig Fjellapen hevar lønna i bransjen…?

Kommentar til Når vinden snur etter høna Dato: 2009 02 28
.
Hei . . . Det er jo en bra ting at folk kan ha full frihet her på Origo.no. . . “Fjellapen” som har kommentert mitt innlegg virker meget godt orientert, det er jo fint å få synspunkter og litt motstand, det har vel en tendens til å gå oppover i motbakke ! . . . full frihet betyr også at man kan skrive under et skjult navn, han har sikkert en god grunn for å gjøre det.
.
Origo burde fantes over hele kloden, slik at sensurert presse, sensurert næringsliv og allmenn befolkningen får en sjanse til å bli stilt ovenfor realiteter og at informasjon blir sluppet fri . . . det kan gjøre vei i vellinga ! . . . Delaktighet i tingenes tilstand og utvikling er noe av hovedsaken med å være her på kloden . . . “Læring”
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Kommentar til Når vinden snur etter Høna Dato: 2009 02 28
.
Hei. . . For det første så kan fornuftig design og konstruksjon av installasjoner for å anvende Bølger, Vind, Tidevann og Strømmende vann i elver, sjøer, fjorder og hav bidra til vesentlig kostnadsreduksjon ved omforming av slik kraft. . . . Her er det enormt mye å hente, Vindkraft kan gjøres lagt billigere enn vannkraft, for ikke å snakke om potensialene for bølgekraft, inngrep i natur og miljø kan minimaliseres helt og være i harmoni med en sunn sivilisasjon.
.
Et hovedpoeng er at det fullstendig mangler en “Helhetlig energi og ressurslov” som omfatter “vedvarende ren energi” sånn som:
.
- Sol og nattekulde
- Bølger, Vind og Strømmende vann
- Geotermisk Lav, Mellom og Høytempereatur energi.
.
Det eksisterer ingen regional, nasjonal eller global “Lovgiving og anbefaling” om hvordan enhver verdensborger skal kunne leve ansvarlig, selvstendig og delaktig i en bærekraftig sameksistens med disse ressursene. Det eksisterer derimot en utvidet praksis der “Førstemann til mølla” eller “Den sterkestes rett” eller “Frihet for rå kapitalisme” gjelder framfor enhver form for eller forsøk på etablering av “Balansert selvråderett” over ressurser. . . . Omtrent det nærmeste vi kommer en skriftlig formulering angående ressurser, naturen og mennesket, er den “Norske Grunnlova av 1814” . . . angående slike grunnleggende hensyn, så brytes grunnlova hver eneste dag også av Stortinget. . . . Det er også en kjennsgjerning at den samme grunnlova er fullstendig tilsidesatt og paralysert av altoverskyggende “EU direktiver.” . . . det er gjort gjennom EØS avtalen som “Grunnlovsstridig” ble vedtatt uten folkeavstemning.
.
Når det gjelder nettleien, så kan eksport av lokal og regional kraftproduksjon betale kostnadene ved etablering og vedlikehold av et elektrisk fordelingsnett.
.
Lokal kraftproduksjon levert til lokale forbrukere vil tvert imot bidra til å øke levetiden på strømnettet fordi trykket på molekylene i ledningenes materialer blir mindre, dermed mindre material stress og økt levetid. (økt levetid er i realiteten en økonomisk gevinst og kunne blitt betalt for) . . . slik kraft vil også ha kort transportavstand og dermed minimalt energitap, det resulterer igjen til minimalt verditap og sterk reduksjon i forurensning av lufta (skadelig ionisering)
.
Lokal og Regional kraftproduksjon basert på "vedvarende rene energi ressurser*" vil bidra til å utnytte den “Buffer effekten” som et energi nettverk har* gjennom fordeling mellom svingninger i produksjon – forbruk og de lokale – regionale variasjoner.
.
Det må være mye bedre å kultivere kapitalen sine frie herjinger ved hjelp av; sikkerhet for inntjening og samtidig en øvre begrensning mot grafsing, . . . det kan gjøres ved å avtalefeste en fortjeneste, uavhengig av tidshorisont . . . ingen vet på forhånd om kundene er betalingsdyktige for anvendt kraft om et år, prisutvikling eller om hvor lang tid det vil ta å reelt nedbetale en ny installasjon.
.
Takk for orientering om; Hjemfallsretten ( Link: http://no.wikipedia.org/wiki/Hjemfallsrett ) . . . denne ordningen er et forsøk på å hindre rovdrift på naturressurser . . . der er en annen sak om Staten har vist seg å være den beste forvalter av felles vedvarende ressurser eller begrensende ressurser som Olje og Gass “Oljefondet” investeres i utenlandske privatbanker, boligbygging, økt forbruk, våpenindustri, sprøytemiddel produksjon mv. . . . Det kan også stilles store spørsmålstegn ved Statskraft sine investeringer i utenlands kraftutbygging, gjerne i områder der folk har levd i tusenvis av år og klart seg helt fint uten elektrisk kraft og områder der naturen er sårbar og unik og hvor bevaring av vannets kvaliteter og livgivende egenskaper er mye mer vesentlig enn kraftproduksjon.
.
Hjemfallsretten hindrer i en viss grad, slike aktører som det siktes til, i å rasere norsk natur. Hjemfallsretten sikrer at kraftutbygging etter en viss tid havner på Statlige hender, altså deg og meg. (om vi da er overbevist om at Staten kan representere oss selv på en fullverdig måte)
.
Når det gjelder “Norsk Kraftproduksjon” og prisutvikling for sluttforbrukere og private kunder, så er det slik at “Norsk Industri” har hatt sin egen beskyttet kraftproduksjon som ikke har vært i sirkulasjon i markedet og derfor ikke har hatt innvirkning på min og din strømpris.
.
Ofte har Industrikonsern, sånn som *Norsk Hydro, Norske Skog, Borregård, mv. eid og drevet sine egne kraftverk. Noe av hensikten med EØS avtalen var jo nettopp å stikke hull på *"Norsk Kraftmonopol" og å forhindre Norsk Industri i å drive egen bærekraftig kraftproduksjon* fritatt fra pengemarkedets grafsinger og også å forhindre at Den Norske Stat kunne levere billig kraft til småbedrifter, kommuner og privat kunder når overføringsnett og kraftverk var nedbetalt. . . . Fritt kraftmarked i Norge er først og fremst opprettet for å sabotere bærekraften i Norsk Industri og gjøre Norge avhengig av import fra utlandet og Internasjonale pengemarkedssvingninger.
.
Det kunne fint gå an å ha en høy strømpris for Stat, Kommuner og Forbrukerne, slik at det ble lønnsomt å investere i energisparende tiltakt, uten å ødelegge livsgrunnlaget for norsk industri.
.
Det er opprettet overgangsavtaler for Norsk Industri for å mykne “Kvelertaket” på Norsk næringsliv, slik at det kan omstille seg til en høyere kraftpris og slik at det ser naturlig ut når “Generasjonsbedrifter” legger ned sin produksjon og flytter produktene til “Kina eller sentral Asia” og heller baserer kraftbehovet på uregulert kullkraft.
.
Billig og stabil kraft til Industribedriftene er jo nettopp en forutsetning for sysselsetning, spesielt i papirindustrien og smelteindustrien, men også i prosessindustrien.
.
Jeg vil si det slik: . . . Arbeidsplasser henger sammen med stabile rammer for kraftleveranse, den beste måten å gjennomføre det på, er å øke andelen omforming av “Vedvarende ren energi” . . . Når vi spiller på lag med naturen, så er den vår beste garanti for stabilitet og forutsigbarhet . . . ja den er selve grunnlaget for alt liv på kloden, ressurs tilgang også all annen basis for “kultiverte sivilisasjoner av mennesker”.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Utbygging av vindkraft vil føre til at prisen på kraftleveransane går opp og at…naturesursene i utbygningsområdene går…tilsvarende andre veien.
Hva nordlendingene driver med der oppe i Gokk får de bare drive med. Har ikke tenkt meg oppider med det første. Norge kunne med fordel vært avsluttet nord for Trøndelag så resten av landet slapp å subsidiere disse APe-stats støttede underskuddsprosjektene. Alt det du Emanuelsen driver å…stokker om på her ovenfor gadd jeg ikke å lese. Kan få…mølle i hodet av mindre. Den eneste fordelen med vindmøller jeg kjenner til er at de ikke blir oppsatt…der vi selv bor eller ferdes.
Blir som med fiskeren å vere vindmølle-fanatikere. Når det lukter som verst av fisk så stinker det tilsvarende penger…her i forurensede blankpolerte…oljede kroner.

Emanuelsen, jeg ser du argumenterer både for billig energi til industrien og billig energi til forbruker. En kan som kjent ikke få i pose og sekk.

Du sier at industrien har hatt en egen beskyttet kraftproduksjon. Slik er det ikke. All kraftproduksjon er knyttet til det globale nettet. Elektroner er ikke øremerket. Alt brygger ned til avtaler. Trøndelag er et bevis på dette med at industrien har dratt av gårde med all den billige vannkraften, slik at forbrukerne blir sittende igjen med kostnadene det innebærer å importere kraft fra utlandet når all den billige vannkraften er bundet opp til avtaler med industrien.

Det er bra med alternative fornybare energikilder, men utbyggingskostnadene er desverre altfor høye. Dette vil iallfall ikke gi billig strøm til et lite lukket marked, og dermed gi de lokale abonnentene regninga.

Steinhovden; til neste gang, hold dine fordommer mot nordlendinger for deg selv.

Steinhovden, jeg tror du har forvirret deg inn i feil diskusjon. Du leter nok etter “Flott folkeslag-diskusjonen”.

Til Steinhovden.

“Fjellapen” er nok redd for eige skinn sidan han sit oppe i eliten… Difor anonymitet…

Innledningen fin, men debatten i denne tråden er under lavmål for temaet, desverre, og mykje av det brude muligens vore redigert bort av trådstar for å bevare seriøsitet og interesse.
-
Eg gjer eit forsøk; hørt om hundreårsmålene ?
Vel vert å kikke på..

Kommentar til “Når vinden snur etter Høna” Dato 2009 03 01
.
Hei . . .
.
Stryk nettleie for lokal produksjon til lokalt forbruk
Reduser nettleie for regional produksjon til regionalt forbruk
.
Når lokal kraft til lokal forbruker blir billigere, så vil det å fjerne nettleien sikre at kraften anvendes lokalt før den blir eksportert. Den samme effekten har det innenfor en region, der vil kraften først bli utjevnet innen regionen før den eksporteres eller importeres fra regionen og til andre områder. Det sikrer bærekraftig utvikling og lokal verdiskaping basert på rene ressurser som naturen har tilrettelagt for oss, det skaper igjen økt sysselsetting, lavere press på området og en sunnere og mer miljøvennlig sivilisasjon.
.
Hvordan dette kan øke bruken av “Vedvarende ren energi”:
.
Ved at en lokal energi produsent omformer innsråling fra sola til varme eller utstråling om natta til kulde, og erstatter tilsvarende import og forbruk av elektrisitet, fyringsolje eller biobrensel. Den samme effekten skjer ved lokal eller regional elektrisitetsproduksjon basert på “Vedvarende ren energi” til lokalt eller regionalt forbruk.
.
Når et lokalsamfunn vesentlig reduserer importbehovet fra omliggende strømnett, så blir det frigjort kapasitet til å eksportere tilsvarende mer energi fra samme lokalsamfunn, eller det blir frigjort kapasitet til å utgjevne forbruk mellom lokale områder innen en region, for eksempel dersom det blåser et sted og er vindstille et annet sted, så vil nettet da få fri kapasitet til å utjevne svingningene.
.
Dermed kan det bygges ut teknologier for omforming fra “Vedvarende ren energi” til elektrisitet, med et tilsvarende volum som det normale energiforbruket, uten å bygge ut en eneste ny kraftlinje. Det reduserer kostnaden vesentlig ved anlegg av for eksempel installasjoner for bølgekraft, vindkraft eller tidevann. Det vil også kunne frigjøre et tilsvarende tilskudd (pengebesparelse) ved installasjon av direkte varme eller kuldeproduksjon for å erstatte eksisterende energibruk fra importerte energikilder. Et lokalt eller regionalt anlegg for omforming av “Vedvarende ren energi” kan produsere vanntrykk, det kan transporteres til forbruker, som igjen kan lagre energien i et trykkluftlager og varmeenergilager, for siden å kunne omformes igjen til bevegelses energi eller elektrisk kraft ved behov. . . . Anlegget kan eies av befolkningen, slik at man betaler penegr til seg selv ved å investere i slike installasjoner, samtidig sparer resten av smfunnet for store investeringer og miljøbelastninger
.
Eksporten av kraft fra den lokale regionen vil finansiere vedlikehold av nettet og energitapet ved overføring, slik at Nettleie for lokale og regionale aktører for kraft til eget forbruk kan fjernes helt eller reduseres.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Indrebø: Hverken disse artigkarene eller trådstarter er interessert i en diskusjon da problemstillingene som blir tatt opp ikke blir besvart. Men det er en sak som absolutt burde vært belyst. Det er tydelig at ikke mange vet at de fleste kraftverk i Norge er statlig/kommunalt eid, trådstarter inkludert. Dermed går overskuddskronene enten til investeringer eller tilbake i utbytte til kommunene. Kall det gjerne skatt. Og folk som klager på skatt har som regel et problem med helhetlig tenking.

Kommentar til “Stryk nettleien, gjør regional kraft tilgjengelig” Dato 2009 03 01
.
Hei . . . takk for kloke innspill Arvid Lenes.
.
Fri og ukontrolert markedsliberalisme, slik som fritt kraftmarked gjennom EØS avtalen, EFTA reguleringer og EU direktiver . . . ja, det begrenser i sannhet etablering av ny teknologi . . . først og fremst fordi det mangler kapasitet i eksisterende elektrisitetsnett for at “tilbud og etterspørsel” mekanismen skal kunne virke, resultatet er kunstig økt kraftpris til kundene og noen få aktører som samler opp mye kapital.
.
Dernest blir ny teknologi redusert på grunn av at alt kraftmarked er regulert og det kreves konsesjon dersom du vil levere mer enn 3,6 kW inn på offentlig strømnett, det begrenser jo en investering når nedbetalingen begrenses til maksimalt 32.000 kWh per år . . .
.
Dersom vi benyttet økningen i kraftprisene de siste 15 årene, det vil si 60 øre pr kWh, til utbygging av installasjoner for omforming av “Vedvarende ren energi” så ville Norge helt realistisk kunne doble sin elektrisitetsproduksjon på 5 år, fra 3 til 6 kW per innbyger og være helt selvforsynt basert på “Vedvarende ren energi” allerede innen 2020 Det vil si konstant 12 kW, eller 105.000 kWh per innbyger per år
.
Når det gjelder Elektriske biler, så er de også forurensende, spesielt på grunn av materialforbruk og kostnad for batteripakker, men serdelses sett på grunn av at Elektrisitet og elektromagnetiske i seg selv er en av klodens største forurensningskilder.
.
Løsningen for kjøretøyer kan for eksempel være en kombinert drift på trykkluft og Høyspendt Likestrøm (HVDC) hentet via teleskoparm og slepesko fra strømskinner nedlagt i veibanen.
Alle eksisterende og nye kjøretøyer kan enkelt bygges om til slik drift og installasjonene er miljøvennlige og forholdsvis lite materialkrevende, ombygging for samtlige kjøretøyer kan også gjøres i et relativt kort tidsrom.
.
Jeg støtter fullstendig tankegangen om at hver innbyger frivillig er med på de avgjørelser som tas og at det kan gjøres ved å bruke internett det vil bidra til et “Dynamisk og reelt demokrati” per i dag styres landet av et “Flertallsdiktatur” Det er i praksis kun stemmeretten som i seg selv er en demokratisk rettighet, mens kun kommunepolitikken inneholder demokratiske mekanismer i en reelt utøvende og beslutningstakende form.
.
Biometan, energiflis, fyringsved og andre biobrenseler bør kun foredles og anvendes til produksjon av papir og biosmelteplastikk, samt biometan, kompost og matjord.
.
Biometan er også ypperlig som energikilde til gassdrevet kokested og belysningskilde for fiberoptisk belysning, men bør brukes i et begrenset volum og gjerne sammen med HydroOksygen gass produsert av lokalprodusert elektrisk overskuddskraft. Ulempen med metangassproduksjon, er at den fjerner det nødvendige karbonet fra gjødselmaterialer, dermed blir Karbon – Nitrogen balansen feil i gjødsla og den økologiske virkningen av gjødselverdien sterkt redusert, samtidig vil mer Nitrogen bli frigjort til lufta istendenfor å kunne bindes med karbonet og siden under nedbrytningen bli bundet av mikroorganismer, for igjen å bli til direkte preparert og tilgjengelig plantegjødsel i form av de døde mikroorganismene og innsektene.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Kommentar til “Stryk nettleien, gjør regional kraft tilgjengelig” Dato 2009 03 01
.
De fleste vannkraftverk i Norge er enten eid av Stat, Fylkeskommune eller Kommune. . . . Det er også flere vannkraftverk som er eller var bygd, driftet og eid av Industribedriftene selv . . . Det er riktig at en økt kraftpris kan ses på som en form for “Skatt” fra forbrukerne til det offentlige.
.
Det er også slik at flere aktører har gunstige kraftprisavtaler med produsentene, da snakker vi om kraftpriser på 2 – 3 øre pr kWh og oppover mot 20 øre, men forbrukerne betaler langt mer for kraften og for overføringen av energien, samt moms.
.
Utfordringen her kommer når pengene blir borte til å dekke administrasjon, drift og vedlikehold av det offentlige, eller til investeringer i storskala vannkraftutbygging i utlandet.
.
Det er jo fullt mulig å tenke seg at forbrukernes penger, som samles inn gjennom betaling av strømregninga, kan gå til etablering av “Lokal og Regional” etablering av installasjoner for omforming av “Vedvarende ren energi”
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Dersom dere mener at det å bygge vindmøller har noe med fornuft og seriøsitet å gjøre og du som sitter og sletter her synst det samme så fortjener dere alle de vindmøllene dere kan få i fremtiden der ute å få pyntet opp havgapene deres med der utenfor AP-staten.
Bare gjør dette til en så teoretisk og lang og kjedelig debatt dere kan som ingen gidder å lese halvparten av så skal dere se at det til slutt begynner å reise seg de vinmøllene dere savner der ute og det skal ikke forundre meg om det er nordlendinger som vil drive dem også slik de her inne i Steinhovden har fått startet opp noe for fysisk eller psykisk utviklingshemmede etter at det Hopensenteret ble lagt ned som rehab. for narkomane.
Skal si det begynner å gå unna her i kommunen og greit at dere sletter så minst mulig får vite om det men det finnes nå andre medier østafor å opplyse om hvordan tilværelsen…utarter seg her i sildeparadiset.
Tenk litt over dette før du sletter denne gangen. Det er faktisk mer av fornuft i dette enn mye av det ovenfor som i utgangspunktet kan se fornuftig og seriøst ut men etter gjennomgangen ikke er verdt mer enn en reklamesnutt fra hvilken som helst såpeprodusent???

Til fjellapen. Her tror jeg ingen er ute etter svar. Her skal det dunkes i hodet med argumenter til alt av vindmøllemostandere er svimet av. Eller sensura har lykkes i ensrettingen av debatten?
Er du foresten for eller mot disse møllene?

Her var det masse fine teoretiske beregninger å lese , men er det no noken som kan fortelle meg kor en skal bygge alle desse vindmøllene til havs ?

Kommentar til Jan – Ove Langeland “Alta utbygginger over alt`da”
.
Hei . . . Til havs, kan det bygges ut installasjoner for å omforme slik “Vedvarende ren energi” basert på vindkraft.
.
Dersom vi regner med “Vindenergien lageret i form av Atlanterhavsbølger”, som er den mest miljøvennlige og naturlige måten å fange energien i vind på, så inneholder de om lag 20 kW pr meter “bølgelengde front energi” (energien i en bølge fordelt på tidsrommet mellom hvert bølgeslag. Da er det behov for 0,6 meter bølgefront energi (bølgelengde og bølgetid) per innbyger i Norge for å dekke alle behov for kraft. Om vi regner tap ved omforming, lagring, transport og tilrettelegging av anvendt energi og tilhørende systemer, så vil det i praksis være behov for 1 meter “Bølgefront energi” på havet, per person. I løpet av noen få kilometer med hav, har bølgene igjen akkumulert ny energi tilsvarende 20 kW per meter bølgefront energi (bølgelengde og bølgetid).
.
Norge har om lag 5 millioner innbyggere, det vil si at vi trenger 5 millioner meter eller 5000 kilometer eller *500 mil med bølgefront det vil kunne dekke det nasjonale energi behovet med bølgekraftverk installasjoner i Atlanterhavet.*
.
For eksempel vil det kunne tilsvare bølgekraftverk anlagt på avstanden mellom Trondheim og Tromsø. Det vil produsere en årlig energimengde på 1000 TW (tusen milliarder kilowatt timer) eller 71 stykker "Nye Finske Kjernekraftverk" til en stykk pris på om lag 30 milliarder 2009 kroner og med en kapasitet hver seg på 1600 MW (1.600 000 kW) og en årlig produksjon på . . . eller 7100 stykker "Store Norske Havvindmøller" på hver seg en produksjon på 16 MW.
.
Baserer vi oss på Energi fra direkte vind, så trenger vi i praksis om lag 20 kvadratmeter vindflate per kW ytelse, beregnet ut fra 10 meter pr. sekund vindhastighet, på havet vil det praktiske arealkravet kunne reduseres med flere ganger, på grunn av høyere vindhastighet, mer stabil vind og mer effektive turbinkonstruksjoner.
.
I praksis så vil en installasjon med bølgekraft og vindkraft kreve omtrent samme *utbyggings område på havet for å levere like mye energi, men bølgekraft beslaglegger mye mindre areal, blir mange titalls ganger rimeligere å installere, mindre materialforbruk, enklere å vedlikeholde og mindre sårbart ved ekstremvær eller ulykker, som for eksempel sammenstøt med fiskebåt, passasjerskip, containerskip eller tankbåt.
.
Sentralisert utbygging av Vindkraft og Bølgekraft egner seg først og fremst lagt ute på havet, langt inne på fjellet eller i en ørken . . . Slik sentralisert utbygging er godt egnet for eksport av energi.
.
Desentralisert utbygging av Bølgekraft egner seg først og fremst godt langs en kyst, for eksempel Norges kyst, og er meget godt egnet for lokal og regional energiproduksjon til lokalt eller regionalt forbruk og vil bli meget bærekraftig og miljøvennlig sett under alle omstendigheter og perspektiver. Slik kraftutbygging har innenfor “Norsk Økonomisk Sone” et realistisk potensial på årlig 5000 TW (fem tusen milliarder kilowatt timer) eller en kontinuerlig produksjon på 60 kW per innbyger (5 ganger det faktiske energiforbruket i dag)
.
Kom gjerne med rettelser, kommentarer, ideer og innspill.
Kommentar til “Når vinden snur etter høna” Dato 2009 03 03
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

Du blir bedre å forstå, kamerat, men fortsatt er her mykje prat: det er så mykje nye fakta at informasjonen lett druknar i straumen av ord….
- kva realiterts-planar i dette?
- kven jobbar vidare med slike prosjekt?
- kva krefter eller interesser jobbar for og mot?
- verneinteresser, korleis stiller dei seg?

Kommentar til Ellen Irene Indrebø:
.
Hei . . . Det er nødvendig med fakta og teoretisk bakgrunn, slik at folk selv kan vurdere saker og ting, det er håpløst dersom debatten blir avspist av såkalt spesialister, og havner bak lukkede dører . . . her trengs også helhetsperspektiv og friske ideer.
.
Statoil Hydro kunne helt realistisk starte med å montere kjent teknologi for “Vindpropellturbiner” på eksisterende installasjoner i “Norsk Sokkel” . . . Slike prosjekt kan gjerne omfatte 3 til 6 TW som et prøveprosjekt og utføres nå.
.
Det er et spørsmål om Olje og Gasselskaper er interessert i å slippe teknologier på markedet som direkte kan konkurrere med etablert Olje og Gassvirksomhet, men det blir nødvendig.
.
“Vindpropellburbiner bør totalforbys langs kysten og i nærheten til folk, dyr og planter, det kan forsvares noen steder på fjellpartier der en slik installasjon er mer harmløs”
.
Langs kysten bør det monteres installasjoner for omforming av “Vedvarende ren energi” basert på bølgekraft, lokale og regionale installasjoner for å dekke lokalt og regionalt forbruk.
.
Installasjoner for bølgekraft må utvikles og prøves, her er potensialet enormt og kraftprisen kan bli meget lag og anleggene svært driftssikre, riktig teknologi må velges.
.
*Ny bærekraftig design og konstruksjon for desentraliserte vindkraftturbiner må prøves ut og kan plasseres der folk flest bor, noen brukbare løsninger finnes allerede tilgjengelig.
.
Problemstillingene dine er høyst aktuelle, fordi det ikke finne en eneste forsikrings krone for utvikling av bærekraftige teknologier for desentralisert “Vedvarende fri energi”
.
Statlig finansierte forskningsmiljøer og forskningssentra gir ikke grobunn for de beste løsningene. Rett og slett fordi det mangler bindeledd mellom befolkningen og beslutningstakere.
.
Å gi støtte til slike prosjekter har til nå betydd det samme som å si farvel til "Gamle og vel etablerte leilendingsordninger*" som vi lever med over alt rundt oss og i vår egen hverdag.
.
Jeg er overbevist om at det finnes en “Vinn Vinn” situasjon når vi ser helhetlig på saker og ting. Det er og det blir behov både for sentralisert energi og desentraliserte energiløsninger.
.
Noe av årsaken til at jeg skriver her på Origo.no er fordi jeg ønsker å nå usensurert ut til flest mulig mennesker. Nå er det tid og behov for; Opplysning, Kloke valg og for Handling.
.
Hilsen, Vegard K. Emanuelsen

…ønsker å nå usensurert ut til flest mulig mennesker…

- Er media kjøpt og betalt?
- Er politikere kjøpt og betalt? Er sannheita so enkel og lite truverdig?

– Kvifor fortel ikkje media oss om hvilke muligheiter vi har foran oss?
– Hvorfor våger ingen politikere å fortelje oss om disse alternativa? Kan dei ikkje noko om det sjølve?
– Hva er det som gjør at vi ikke kan snakke høyt om dette?
- Kven tjener på at vi ikkje tek tak i, eller trur på ei slik utvikling?
- Det er vel naturleg å tenkje at både krefter i Hydro og i lokale kraftverk som BKK osv, vil behalde noverande form kraftproduksjon, iallefall om dei ikkje er dei fyrste som “finn opp” teknologien?
- Er det storkapital, og noverande industri-krefter som har “hand” om informasjon både til media, og som lobbyaktivitet mot storting og regjering, samt forskningsmiljø?

- Dummar eg meg ut om eg går ut og spør om dette?
———————-

Der var mange gode spørsmål Ellen ..
Det er ikkje uten grunn at enkelte bransjer i Norge bruker milioner på lobbyvirksomhet og media-kampanjer , men kanskje ikkje fult so offentlig som USA enda :) .. takk og pris for det.

Forøvrig virker det til tider som om politikerane ikkje veit meir det dei blir fortalt av sine rådgjevera, og legg en då til at dei er stort sett meget populistiske og svinger seg rundt dei emner som får mest mediadekning og gir mest valuta i form av støtte så seier det seg sjølv at enkelte ting blir oversett.

Der er mange bedrifter som står i kø langs Norskekysten etter å prøve ut forskjellige vindprosjekt ( les : få støtte og sikre seg områder) , og her er egentlig politikere og regjering litt bakpå. Faren er at der blir pressa igjennom eit hastverkarbeid som ikkje tek nødvendige omsyn til alle parter , og då er eg redd for det kan bli fryktelig mykje støy som kunne vært ungått om en hadde gjort skikkelig arbeid i første omgang.